Redigerer Gjemsø kloster (avsnitt)

== Bebyggelsen på Klosterøya ==
Bebyggelsen var varierende i tiden mellom [[reformasjon]]en og [[unionskonge]]ns salg av godskomplekset i 1662. Bygningene på stedet brant i 1546 og da sto det igjen bare en stor [[låve]] med [[fjøs]]. Ved midten av 1600-tallet hadde [[lensherre]]n [[Sivert Urne]] foreslått for kongen å bygge ny lensherre[[residens]] på Klosterøya, men han fikk avslag. I stedet bygde Urne selv «it Smucht lidett Stuehus» der, foruten et stort ridehus i [[bindingsverk]] (opplysninger bl.a. i ''Sørensen'', side 297).

På et kart fra 1600-tallet er hovedgården tegnet som et innelukket, [[borg]]liknende anlegg: fire fløyer med [[tårn]] og omgitt av be[[festning]]er. Bygging av et slik anlegg er imidlertid ikke kjent. Det var riktignok på den tid planer om å bygge en [[residens]] for lensherren der, men dette ble ikke gjort før lensordningen opphørte.

[[Sogneprest]] Baar i Solum innberettet i 1744 at «en statelig ny Træe Bygning» ble oppført på Klosterøya (opplysninger bl.a. i ''Sørensen'', side 297). Denne herregården som var bygd i tre, ble ombygd på 1800-tallet, den brant i 1885 og ble senere ikke gjenoppført.

Portbygningen til herregårdsanlegget, fra ca. 1830, står nå som inngang til [[Brekkeparken]], [[Telemark Museum]].

[[Fil:Gjemsø Linaae.JPG|300px|thumb|Gjemsø kloster ca. 1850 malt av [[Paul Linaae]].]]
[[File:Skien, Telemark - Riksantikvaren-T161 01 0489.jpg|300px|thumb|Gjemsø kloster med tømmeropplag i forgrunnen. Foto ca. 1880 ([[Riksantikvaren]])]]