Redigerer Gjøvikbanen (avsnitt)

== Dagens drift ==
Gjøvikbanen ble som første persontrafikkstrekning på jernbane i Norge satt ut på [[anbud]] i 2006.<ref name=Arkvinett>{{Kilde www|url = http://farkiv.no/nettutstillinger/samferdsel/jernbaner/gjovikbanen|tittel = Gjøvikbanen|besøksdato = 2016-11-13|utgiver = Samferdsel i Oppland/[[Fylkesarkivet i Oppland]]|forfatter = |dato = |sitat = I dag er Gjøvikbanen den første og eneste jernbane i Norge som er drevet på anbud.|arkiv-dato = 2016-11-14|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20161114003202/http://farkiv.no/nettutstillinger/samferdsel/jernbaner/gjovikbanen|url-status = yes}}</ref> Gjøvikbanen ble valgt til å være et slags prøveprosjekt for denne organiseringsmåten, grunnet det relativt lave passasjerantallet. Strekningen betjenes i dag av [[NSB Gjøvikbanen|Vy Gjøvikbanen AS]] (tidligere NSB Gjøvikbanen AS, først kjent som NSB Anbud AS), som skal betjene banen frem til 2016.<ref>{{Kilde www|url = http://www.boarding.no/art.asp?id=16710|tittel = NSB skal drive Gjøvikbanen de neste 10 årene|besøksdato = 2011-08-13|utgiver = [[Boarding.no]]|forfatter = |dato = 2005-05-30|url-status=død|arkivurl = https://web.archive.org/web/20120616155934/http://www.boarding.no/art.asp?id=16710|arkivdato = 2012-06-16}}</ref> I forbindelse med overtakelsen ble seks av stoppestedene langs banen nedlagt i juni 2006.<ref name=Arkvinett /> Antall reisende og kundetilfredshet har økt mer enn de nasjonale trendene etter 2006.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.jernbaneverket.no/no/Nyheter/Nyhetsarkiv/2010/Positive-resultat-av-konkurranseutsettinga-pa-Gjovikbanen/
 |tittel=Positive resultat av konkurranseutsettinga på Gjøvikbanen
 |besøksdato=2010-11-28
 |forfatter=
 |utgiver=[[Jernbaneverket]]
 |dato=2010-11-26
}}</ref>

Gjøvikbanen er i dag mest brukt av pendlere. Reisetiden fra [[Nittedal]] stasjon til Oslo S er 30 minutter og fra Gran (omtrent halvveis på strekningen) ca. 65 minutter. Hele strekningen på 123&nbsp;km mellom Oslo S og Gjøvik tar litt under 2 timer.

Raufoss stasjon ble høsten 2015 gjort om til holdeplass, og de enkle innkjørssignalene ble fjernet.

Passasjertallene på Gjøvikbanen har doblet seg på sju år, i perioden fra 2012 til 2019.<ref>[https://www.banenor.no/Nyheter/Nyhetsarkiv/2020/eventyrlig-passasjervekst-pa-jernbanen/ banenor.no]{{Død lenke}} - ''Eventyrlig passasjervekst på jernbanen'' (29.07.2020)</ref>

=== Langsiktige planer ===
[[Fil:Kvu oslonavet - Utviklingsmuligheter regiontog.png|miniatyr|venstre|Utviklingsmuligheter for regiontog i østlandsområdet, fra KVU Oslonavet. Både Nittedalsbanen og forbindese Gjøvik - Dovrebanen vises.]]
Gjøvikbanens «problem» med tanke på den lave trafikken er at det ikke er mulighet for overgang til andre linjer (Roa-Hønefosslinjen har ikke regulær persontrafikk), og dermed blir det ikke gjennomgangstrafikk. I tillegg er alle sidebanene etter hvert blitt nedlagt (Røykenvikbanen, Skreiabanen og Valdresbanen). En mulig tilknytning kunne vært [[Dovrebanen]], som i luftlinje befinner seg ca. 15&nbsp;km nord for dagens endepunkt, men Gjøvikbanen er ikke blitt forlenget nordover slik det opprinnelig var planlagt (se [[Gjøvik-Lillehammerbanen]]). I okkupasjonsårene 1940-45 ble det planlagt en forlengelse av Gjøvikbanen til [[Lillehammer]]. Enkelte tenkte framtidige stasjonsbygg (som i dag er bolighus) ble også reist før kapitulasjonen i 1945. Siden har ideen om en videreføring av Gjøvikbanen til Dovrebanen ved Lillehammer blitt lansert, men planene har til nå ikke blitt gjennomført.

Pr 2015 skisseres det at på lang sikt vil strekningene nord og sør på Gjøvikbanen vil være annerledes enn i dag. I nord ser man nettopp på å koble banen til [[Dovrebanen]] for å få en rollefordeling hvor spesielt godstog bruker Gjøvikbanen i stedet for den fremtidig oppgraderte Dovrebanen<ref>[http://www.nrk.no/ho/jernbaneverket-vil-koble-dovrebanen-og-gjovikbanen-1.12178092 NRK.no] - ''– Å koble Gjøvikbanen og Dovrebanen vil bety mye for hele Sør-Norge: Jernbaneverket mener en sammenkobling mellom Gjøvikbanen og Dovrebanen vil ha store fordeler for hele jernbanenettet i Sør-Norge.'' (29.01.2015)</ref>. I sør skisseres '''Nittedalsbanen''', hvor banen får ny trasé med dobbeltspor gjennom [[Nittedal]] og kobler seg på [[Hovedbanen]] ved [[Grorud jernbanestasjon]] (ca 15&nbsp;km i luftlinje fra dagens Nittedal stasjon), noe som vil gjøre persontrafikken både raskere og hyppigere i sør. NRK skrev i januar 2015 at: «Dagens Gjøvikbane gjennom Nordmarka har begrensede utviklingsmuligheter. I en fersk rapport konstaterer Jernbaneverket at et helt ny trasé fra Grorud gjennom dalen i Nittedal er den eneste langsiktige løsningen som vil gi vesentlig bedre kapasitet både for gods- og persontrafikken på Gjøvikbanen.»<ref>[http://www.nrk.no/ostlandssendingen/vil-bygge-ringeriksbane-gjennom-nittedal-1.12116219 NRK.no] - ''– Bygg Ringeriksbanen gjennom Nittedal'' (02.01.2015)</ref>

=== Andre idéer ===
* [[Kværner stasjon]] ble fremmet og vedtatt som forslag av [[Bydel Gamle Oslo#Bydelsutvalgets sammensetning|Bydelsutvalget Gamle Oslo]]<ref>{{Kilde www|url = http://www.bydel-gamle-oslo.oslo.kommune.no/getfile.php/bydel%20gamle%20oslo%20%28BGO%29/Internett%20%28BGO%29/Dokumenter/BU-m%C3%B8ter/Protokoll%20bydelsutvalget.doc|tittel = BU-sak 64/2005: KOLLEKTIVLØSNING – GJENÅPNING AV VÅLERENGATRIKKEN|besøksdato = 2013-04-13|utgiver = [[Bydelsutvalget Gamle Oslo]]/[[Oslo kommune]]|dato = 2005-05-31|sitat = Skinnegående transport til Kværnerbyen (både ny togstasjon og trikk).|url-status = yes}}</ref> og har også vært oppe i andre sammenhenger. Et gjenopprettet Kværner togstopp vil kunne øke passasjergrunnlaget på Gjøvikbanen i Oslo gjennom effektiv og miljøvennlig betjening av [[Kværnerbyen]], søndre [[Vålerenga]], [[Etterstad]] og den nye [[Jøtulbyen]].

{{clear|left}}