Redigerer Gjørtler (avsnitt)

== Historikk ==

Det har ikke vært mange gjørtlere blant norske byhåndverkere, og en del messingvarer ble importert fra utlandet. På 1600- og 1700-tallet var det import fra Tyskland der [[Nürnberg]] var særlig kjent for sine messingvarer, og på 1800- og 1900-tallet var det en betydelig import av messingvarer fra de to svenske messingfabrikkene i [[Skultuna]] og i [[Gusum]]. Disse fabrikkene hadde et godt renommé, og varene derfra var rimelige i pris. 

En annen viktig konkurranse til byhåndverkernes produksjon kom fra de mange gjørtlerne som arbeidet rundt om i bygdene. I [[Gudbrandsdalen]] var det særlig mange, og både gjørtlere fra Gudbrandsdalen og fra [[Gauldalen]] har solgt messingprodukter rundt om på [[marked]]ene. Mens [[Christiania]] bare hadde en gjørtler omkring 1790 var det registrert 26 i Gudbrandsdalen i 1789.<ref>Grevenor (1936), bd. 2 s. 323f.</ref> Utover på 1800-tallet økte tallet på gjørtlere noe i Christiania. I adressefortegnelsen for 1860 finner vi fem. I 1910 er det bare to gjørtlerverksteder igjen i byen, men de to hadde til sammen 11 mann i arbeid,<ref>Helland (1918) s. 394.</ref> og de må da ha hatt en betydelig produksjon. Det ene av disse to firmaene [[C. P. Larsen]] var etablert i 1857 og ble nedlagt i 1986.

Mens gjørtleren støper sine produkter er messingslager betegnelsen på en håndverker som hamrer sine produkter ut av messingplater. Men i Norge har messingslager nesten ikke forekommet som eget fag, og både gjørtlere, gullsmeder, blikkenslagere og kobberslagere har laget produkter av messingplater i tillegg til sine egentlige arbeidsområder.