Redigerer Giuseppe Guarneri (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
[[Fil:Bartolomeo giuseppe guarneri, violino cannone, appartenuto a niccolò paganini, cremona 1743.JPG|thumb|right|[[Niccolò Paganini]]s guarnerifiolin ''Il Cannone'']]
Giuseppe Guarneri stammet fra en tradisjonsrik cremonesisk fiolinbyggerfamilie: bestefaren [[Andrea Guarneri|Andrea]] (ca.1623/26-1698) gikk i lære hos [[Amati-familien|Nicola Amati]], faren [[Giuseppe Giovanni Guarneri|Giuseppe Giovanni]] (1666-ca.1739/40), som senere fikk tilnavnet ''filius Andreae'', fortsatte arbeidet. Også onkelen [[Pietro Giovanni Guarneri|Pietro Giovanni]] (''Pietro I'', 1655-1720), som overveiende arbeidet i [[Mantova]], og broren [[Pietro Guarneri|Pietro]] (''Pietro II'', 1695-ca.1762/63), som hovedsakelig var aktiv i [[Venezia]], var berømte fiolinbyggere.

Kvalitetsmessig overgikk Giuseppes fioliner dem alle.

=== Biografi ===
Giuseppe Guarneri gikk først i lære og arbeidet hos sin far. I 1722 giftet han seg med Catarina Rota som hadde røtter i [[Wien]], kanskje var hun datter av en representant for de østerrikske besetningstroppene i Cremona. Fra 1722 til 1728 vet man ikke sikkert hva han gjorde, men der navnet hans dukker opp i dokumenter er det overveiende som eier av et cremonesisk vertshus. Rundt 1730 overtok han sin syke fars verksted, og den første IHS-fiolinseddelen er datert 1731. 

Guarneris kone arbeidet i et visst omfang i verkstedet. Hun avviklet virksomheten etter hans død.

=== Arbeider ===
Mellom 150 og 200 fioliner er bevart etter Giuseppe Guarneri del Gesù. Fra omtrent 1720 ble det produsert et lite antall fioliner på farens verksted som spesielt utmerker seg med et større volum enn de verkstedet produserte tidligere. 

Guarneris selvstendige hovedarbeider begynner å komme rundt 1730. Fra ca. 1734/35 begynner hans produktive midtperiode Instrumenter fra 1739/40 regnes å tilhøre hans seine periode. 

Guarneris fioliner kjennetegnes av en forholdsvis liten størrelse (korpus er fra 35,0 til 35,5 cm lang), liten hvelving på bunn og topp, lange f-formede tonehull og praktfullt lakkeringarbeid. Instrumentene er nokså ulike, men alltid geniale og jo senere, desto mer individuelle. [[Niccolò Paganini]] spilte en av hans mest klangfulle fioliner (fra 1743) og kalte den selv for ''Il Cannone''. Paganini skjenket den til sin hjemby [[Genova]], der den er utstilt i ''Sala Paganiniana''. 

Fiolinene Guarneri skapte hører til de dyreste og mest etterspurte fiolinene i verden. Man kjenner ikke til noen bratsjer fra hans hånd, men han tilskrives en cello fra 1731 som han antas å ha fullført for sin syke far. 

Guarneri signerte sine instrumenter med ''Joseph Guarnerius'' og føyde til et kors og bokstavene ''IHS'' (kanskje: ''In Hoc Signo'' eller ''Iesus Hominum Salvator'') og derfor ble han senere kalt ''Guarneri del Gesù''.