Redigerer Giovanni Battista Riccioli (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Riccioli ble født i Ferrara.<ref>Hans bøker bærer ofte navnet "Ricciolus Ferrariensis" (Riccioli fra Ferrara).</ref> Han trådte inn i [[jesuittordenen]] den 6. oktober 1614. Etter fullført [[novisiat]] begynte han studier i humaniora i 1616, først i Ferrara, og deretter i [[Piacenza]].

Fra 1620 til 1628 studerte han filosofi og teologi ved Kollegiet i [[Parma]]. En av tidens mest kjente jesuitter, [[Giuseppe Biancani]] (1565–1624), underviste i Parma da Riccioli kom dit. Biancani aksepterte nye astronomiske ideer som for eksempel om eventuelle månefjell og himlenes eventuelt flytende beskaffenhet, og samarbeidet med jesuitt-astronomen [[Christoph Scheiner]] (1573–1650) vedrørende [[solflekk]]sobservasjoner. Riccioli nevner ham med takknemlinghet og beundring.

I 1628 hadde Riccioli ansluttet sin grunnutdannelse.

===Astronomi===
Riccioli ble presteviet, og bad sine foresatte i jesuittordenen om å bli sendt ut som misjonær. Dette ble avslått. Han virket så om lærer i [[filosofi]], [[teologi]] og [[astronomi]]. Han foretok flere eksperimenter sammen med sin medbror jesuitten [[Francesco Maria Grimaldi]].

Han er kjent for å ha arbeidet med kart over [[Månen]], og gav flere av overflatetrekkene de navnene som brukes den dag i dag. En omfattende beskrivelse av Månen gav han i verket ''Almagestum Novum'' i 1651. Blant annet fikk ''[[Mare Tranquillitatis]]'' (der [[Apollo 11]] landet i 1969) sitt navn av Riccioli. Riccioli brukte værrelaterte navn for større formasjoner. Kratrene fikk navn etter betydelige astronomer, gruppert i henhold til filosofier og tidsperioder.<ref>Bolt 2007 (s. 60–61).</ref> Selv om  Riccioli forkastet den kopernikanske teori, navngav han et fremtredende månekrater ''[[Copernicus (månekrater)|Copernicus]]'', andre viktigere kratre oppkalte han etter [[Johannes Kepler|Kepler]], [[Galileo Galilei|Galileo]] og [[Philippus Lansbergius|Lansbergius]]. Grimaldi og Riccioli oppkalte også to kratre etter seg selv i samme område, mens noen andre jesuittastronomer fikk krateroppkallinger i et annet område, nær krateret ''[[Tycho (månekrater)|Tycho]]''. Noen har lest navnene og deres plassering som en implisitt anerkjennelse av det kopernikansae system,<ref>Whitaker 1999 (s. 65).</ref> og ikke kun av fremtredende astronomer, Riccioli sa at han hadde plassert samtlige av kopernikanerne i de stormfulle vannene (han kalte et område for ''[[Oceanus Procellarum]]'').<ref>Bolt 2007 (s. 61).</ref> Riccioli hevdet direkte i ''Almagestum Novum'' at månen ikke var bebodd. Dette stred mot spekulasjoner om en bebodd måne som var å finne både hos [[Nikolaus av Cusa]], [[Giordano Bruno]], og hos  Kepler, spekulasjoner som skulle videreføres også i ettertid av forfattere som [[Bernard le Bovier de Fontenelle|Bernard de Fontenelle]] og [[William Herschel]].<ref>Crowe 2008 (s. 2, 550).</ref><ref>[https://www.lemonde.fr/archives/article/2001/03/27/trois-cent-cinquante-annees-de-noms-lunaires_4182698_1819218.html ''Trois cent cinquante années de noms lunaires'']</ref>

Riccioli oppdaget skyggene av Jupiters måner på planeten [[Jupiter (planet)|Jupiter]].

Han observerte også [[Saturn]] og dens ringer.<ref>Riccioli 1665 [http://www.e-rara.ch/zut/content/pageview/142141# (pp. 362–363)].</ref> Han var en av de første europeere som anførte at [[Mizar]] var en [[dobbelstjerne]].{{Tr}} Før ham hadde Castelli og Galileo observert det samme. Han arbeidet videre på en metode for målingen av [[solen]]s tverrsnitt, og var en ivrig forkjemper for [[den gregorianske kalender]].<ref>Som i hans bok ''Vindiciae calendarii Gregoriani adversus Franciscum Leveram'' (1666)</ref>

Riccioli var også den første som beregnet [[fritt fall|aksellerasjonraten til et fritt fallende legeme]].<ref>Koyré 1955 (s. 349); Graney 2012.</ref>