Redigerer Giovanni Artusi (avsnitt)

== Liv og virke ==
Artusi var en lærd geistlig innen kongregasjonen ''San Salvatore'' i Bologna, som student og seminariet, og tilslutt som [[kannik]]. Han var en dyktig [[kontrapunkt]]iker, men var musikalsk tilbakeskuende og hele livet trofast mot de musikalske ideene til sin lærer [[Gioseffo Zarlino]], en av de ledende musikkteoretikerne på slutten av 1500-tallet. [[Vincenzo Galilei]] angrep Zarlino i verket ''Dialogo della musica antica e della moderna'' fra 1581, og Artusi rykket da ut og forsvarte læreren og musikkstilen hans.{{tr}}

Den mest kjente episoden i Artusis liv, og en av de mest berømte i musikk-kritikkens historie, utspilte seg mellom 1600 og 1603, da han angrep en ikke-navngitt komponist – som uten tvil var [[Claudio Monteverdi]]. I forordet til sin femte [[madrigal]]samling svarte Monteverdi på angrepet med å foreslå at musikken ble delt i to retninger: den gamle renessansestilen som han kalte ''prima prattica'', og den nye barokkstilen, ''seconda prattica''. Prima prattica beskrev han som forgjengernes [[Polyfoni|polyfone]] ideal fra 1500-tallet karakterisert av streng [[kontrapunkt]]ikk, forberedte [[dissonans]]er og jevnbyrdighet mellom stemmene. Seconda prattica var den nye monodiske stilen som vektla sopran- og bass-stemmene og dessuten representerte begynnelsen på en bevisst funksjonell tonalitet.{{tr}}

Det er bare bevart få komposisjoner etter Artusi: en bok med [[Canzonetta|canzonetter]] for fire stemmer (Venezia, 1598) og en ''Cantate Domino'' for åtte stemmer (1599), alle holdt i en konservativ stil.