Redigerer Gibraltarklippen (avsnitt)

== Geologi ==
Gibraltarklippen er en monolittisk odde som er sterkt forvitret og sterkt forkastet i kantene hvor de sedimentære lag er snudd helt om. Det betyr at de eldste lag på klippen ligger over de yngste lag. Disse lag er skiferformasjoner. På disse lag sees tydelig forkastningene og deformasjonene.<ref name="rose">E.P.F. Rose og M.S. Rosenbaum (1991)</ref>

Skiferformasjon består, som navnet sier, primært av [[skifer]]. Man finner også store klumper av brun kalkholdig [[sandstein]], bløt skiferholdig sandsten med leiret blålig-sort kalkstein, eller en annen type grønn-grå kalkstein som kalles [[mergel]] som er blandet med mørkegrå [[flint]]. Denne formasjon inneholder også forsteininger, pigger fra uidentifiserte [[sjøpinnsvin]] og forsteininger av utdødde [[blekksprut]]arter, [[ammonitt]]er fra den tidlige [[Jura (geologi)|jura]]perioden.<ref name="rose" />

Kalksteinslaget i Gibraltar består av kompakte gråhvite eller blekgråe, og av og til fint krystalliserte, middels til tykke lag av kalkstein og [[dolomitt]] som til tider kan inneholde tynne lag av hvit flint. Dette laget utgjør omkring tre firedeler (75 %) av Gibraltarklippen. Geologer har funnet [[fossil]]er av forskjellige dyr fra havet som oftest er i dårlig stand og sterkt påvirket av erosjon. Blant disse fossilene har man identifisert [[armfotinger]], [[korall]]dyr, deler av [[sjøpinnsvin]] og [[snegle]]r. Disse fossilene indikerer at kalksteinslaget i Gibraltar stammer fra den tidlige juraperioden.<ref name="rose" />

Disse geologiske formasjonene ble avsatt tidlig i juratiden, for omkring 175-200 millioner år siden, da [[den afrikanske plate]] støtte kraftig sammen med [[den eurasiske kontinentalplate]]n. Middelhavet ble på det tidspunkt en sjø som med tiden, mot slutten av [[Miocen]]tiden, tørret ut. Deretter brøt [[Atlanterhavet]] gjennom den vestlige avgrensingen av den uttørrede middelhavsjøen der hvor [[Gibraltarstredet]] er i dag og den følgende oversvømmelsen skapte det vi nå kjenner som [[Middelhavet]]. Klippen er en del av [[Cordilleras Béticas]], en fjellkjede som preger den sydøstlige del av [[Den iberiske halvøy]].<ref name="rose" />
[[Fil:St_Michaels_cave2.jpg|left|thumb|St. Michaelshulen]]

I dag danner Gibraltarklippen en halvøy som er en odde som stikker ut i Gibraltarstredet fra Spanias sydkyst. Odden er forbundet med kontinentet ved en sandfylt [[lagune]] som ikke er mer enn 3 [[moh]]. Mot nord står klippen loddrett opp  fra havets overflate til en høyde på 411,5 meter ved Rock Gun Battery. Det høyeste punkt på 426 m finner man utenfor O'Hara's Battery. Den midtre toppen, Signal Hill, er 387 m høy og ligger mellom de to andre toppene. De klippelignende sidene langs den østlige side av klippen faller steilt ned til en rekke forblåste sandskråninger, som stammer fra den midtre [[istid]], da vannstanden i havet var lavere enn i dag. En sandskråning strekker seg mot øst fra bunnen av klippen. Sammenlignet med østsiden er vestsiden av klippen, der hvor byen Gibraltar ligger, noe mindre bratt. 
[[Fil:Top_of_the_Rock_of_Gibraltar.jpg|right|thumb|Panoramautsigt fra Gibraltarklippen mod nord]]
Kalk er hovedbestanddelen i kalkstein og oppløses langsomt av regnvann. I tidens løp bidrar denne prosessen til å danne [[hule]]r. Derfor finner man over hundre huler i Gibraltarklippen. St. Michaelshulen halvveis  oppe i den vestlige skråningen på klippen er den best kjente og et populært turistmål.

Gorhamhulen som ligger nær havoverflaten på den bratte østsiden av klippen er bemerkelsesverdig på grunn av at arkeologiske utgravninger her har bragt bevis for at [[neandertalere]] brukte den så tidlig som for 35&nbsp;000 år siden. Spesielt betydningfulle er de funn av rester av planter og dyr i hulen som viser at neandertalerne hadde et meget variert kosthold.