Redigerer Gibboner (avsnitt)

== Biologi ==
[[Fil:Distribución hylobatidae.png|miniatyr|venstre|Gibbonenes utbredelse]]
[[Fil:Symphalangus syndactylus, Chiba Zoo, Japan.jpg|miniatyr|venstre|[[Siamang]] {{byline||''Symphalangus syndactylus''}}]]
Gibboner er slanke, haleløse klatreaper med en kroppslengde på opp mot {{nowrap|100 cm}}. Armene er lange og fingrene ekstra lange. Hos gibboner sitter tommelen nærmere håndleddet enn håndflaten. Hodet er relativt lite i forhold til andre menneskeaper, herunder også hjernen. Pelsen er tett, semi-lang og varierer i fargene svart, brun, og gul med innslag av hvit, avhengig av arten. Ansiktet og seteputene har tilnærmet naken hund. Hos gibboner er det ingen [[kjønnsdimorfisme]].

Gibboner er nært tilknyttet [[jungel]]. De beveger seg lett fra tre til tre, ved å ta seg frem med de lange armene. På bakken beveger de seg oppreist. Kosten består i hovedsak av [[frukt]] (60%), men det eter også [[blomst]]er, [[blad]]er, [[skudd (botanikk)|skudd]], [[rot (plantedel)|røtter]], [[insekter]], [[edderkopper]], [[egg]], og [[fugl]]eunger med mer.

Gibboner kommuniserer med «sang» (spesielt om kvelden) og kan lage mange slags lyder. Sangen er klar og svært kraftfull, men sangorganet er ikke stemmebånd, men stammer i stedet fra et omdannet strupehode. Noen arter har også forstørret strupesekk. Artene er svært like og kan være vanskelig å skille fra hverandre, basert på utseendet. Den sikreste måten å skille mellom artene er gjennom måten individene kommuniserer og gjennom [[genetikk]].

Gibbonene er flokkorienterte, og et særtrekk er at hanner og hunner danner varige parforhold.