Redigerer
Giacomo Leopardi
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Liv og virke== Han var sønn av Monaldo Leopardi, som var greve av en liten landsby i [[Marche]], som da ble styrt som en del av [[Pavestatene]]. Hans mor var [[marki]]se Adelaide Antici. Leopardi vokste opp i isolasjon, normalt bare omgitt av sin far og noen prester som underviste ham. Faren influerte ham sterkt som dikter, og var svært interessert i litteratur.{{tr}} Selv om han hadde tapt det mest av sin arv i feilslåtte forretningsprosjekter klarte han å ta vare på en kostbar boksamling, som ble åpnet for publikum i 1812. Leopardis ensomhet, som ble forverret av familiens stive manerer, førte til at han tilbrakte mye av sin tid med å lese i farens bibliotek.{{tr}} Da han var to år gammel trengte han ikke lenger lærere.{{tr}} Da han var 17 hadde han enorme kunnskaper innen en rekke fag.{{tr}} Blant annet lærte han seg minst syv språk, historie, filosofi, filologi, naturvitenskap og astronomi. Hans lange dager i det usunne klimaet i biblioteket kan ha bidratt til at han utviklet [[astma]] og [[skoliose]].{{tr}} Han hadde også svekket syn etter å ha lest i skinnet fra et stearinlys på mørke kvelder. Han startet sin skrivende karrière som oversetter, for det meste av klassiske verker. Blant annet ga han ut en oversettelse til italiensk av [[Horats]]' ''Ars poetica''. Han skrev også noen mindre vitenskapelige avhandlinger. I 1816 skrev han til det litterære tidsskriftet ''Biblioteca Italiana'', og forsvarte italienske klassisister mot angrep fra [[Madame de Staël]]. På dette tidspunkt hadde han begynt å skrive poesi. Hans stil var neoklassisk, noe som var moderne i tiden. Han begynte å skrive ''Zibaldone'', som er en stor samling av tanker og dikt, og han begynte også en langvarig korrespondanse med [[Pietro Giordani]]. Det er mulig at han ble forelsket i sin kusine Gertrude Cassi, som var gift.{{tr}} Hans ''Diario d'amore'' (''Kjærlighetens dagbok'') er fra den tiden det i så fall skjedde. Natalino Sapegno, en av de fremste italienske litteraturkritikerne, mener at det heller er en mer generell ungdommelig utforsking av romantisk kjærlighet som ligger bak verket.{{tr}} I 1819 forsøkte han å rømme hjemmefra, men faren oppdaget det og stanset ham. I brev forteller han om sin dårlige fysiske forfatning, blant annet midlertidig blindhet som hindret ham i å lese. Etter at denne tilstanden hadde gått over skrev han deler av samlingen ''Idilli'' (''Idyller''), inkludert «L'infinito» og «Alla luna». I 1822 fikk han lov til å reise fra Recanati, og dro til [[Roma]]. Der fant han ikke noen jobb, og reiste snart ulykkelig tilbake. Under oppholdet hadde hans verker blitt kjent i Roma, og mange satte pris på poesien.{{tr}} Etter hjemkomsten skrev Leopardi ''Operette morali'' der han nedfelte sine mest dystre filosofiske tanker. Hans pessimisme kommer i dette verket klart fram.{{tr}} I 1825 dro han til [[Milano]], og skulle aldri mer vende tilbake til Recanati. Han jobbet en periode for redaktøren Fortunato Stella. Deretter fulgte han etter grevinne Teresa Malvezzi, som han var fascinert av, til [[Bologna]], og så videre til [[Firenze]]. Der møtte han [[Alessandro Manzoni]], den andre store italienske dikteren fra denne perioden. Under et opphold i [[Pisa]] skrev han ''A Silvia'' (''Til Silvia''). I 1830 klarte noen venner å sikre et stipend til Leopardi, noe som førte til at han endelig kunne føle seg frigjort fra Recanati. Samlingen ''Canti'' (''Sanger''), utgitt i 1831, inneholder de fleste av hans dikt. Han slo seg ned i Firenze. Der forelsket han seg i den gifte kvinnen Fanny Targioni Tozzetti, som ikke gjengjeldte hans kjærlighet. Han møtte også Antonio Ranieri, en [[napoli]]taner i eksil. Senere reiste han til Napoli for å besøke Ranieri, som hadde flyttet hjem. I Napoli fikk han et godt, men antagelig ikke romantisk, forhold til Ranieris søster Paolina, og et nært vennskap med [[Basilio Puoti]].{{tr}} Han ble også meget glad i iskrem, som han i Napoli smakte for første gang.{{tr}} Etter noen måneders opphold i Napoli døde han, etter å ha utviklet [[ødem]]er.{{tr}}
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Artikler som trenger referanser
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon