Redigerer
Getto
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Historie== [[Fil:Lombardi, Paolo (1827-1890) - Siena - Ghetto.jpg|miniatyr|Fra gettoen i [[Siena]] i Italia, før 1890 {{byline|Paolo Lombardi (1827-1890)}}]] Begrepet ble for første gang brukt på [[1300-tallet]] om jødekvarterene i Venezia, der rike kjøpmenn og pengelånere holdt til, og «ikke-jøder» ble utestengt. Også andre steder i Europa under [[senmiddelalderen]] ble det opprettet jødegetteoer, under tvang eller frivillig. Det fantes kjente gettoer i blant annet [[Roma]] og [[Praha]]. I mange byer ble jødene stengt inne i gettoene om natten. I 1515 besluttet [[republikk]]en Venezia å sperre de lokale jødene inne bak murene i et tidligere [[kanon]]støperi kjent som ''ghetto nuovo'' (= det nye støperiet), bevoktet av ti vaktmenn.<ref>Dallas, Gregor (2006): [http://books.google.no/books?id=tOyMNjvKajYC&dq=dallas:+1945&printsec=frontcover&source=bl&ots=jxpC2B6EB2&sig=VZ0FRKstO94w2GtRiBcZ_IWYjB4&hl=no&ei=QsuDSqyyKtrTjAeT5ujyBw&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=1#v=onepage&q=&f=false ''1945: The War That Never Ended''], Yale University Press, s. 55</ref> Ettersom jøder ble forbudt å kjøpe jord utenfor gettoene kunne gettoene bli svært overbefolkede, og selv om Venezia-gettoen hadde vært preget av rikdom, var mange andre gettoer fattige. I Roma holdt de fleste av [[middelalderen]]s jøder til i ''Rua Judæorum'' (= [[Juda]]-gaten) i [[Trastevere]], der de også hadde [[synagoge]]r og en [[grav]]plass. Markedsplassen deres lå på De fire hoders bro over til Tiber-øyen. Men i 1555 ble [[Paul IV]] [[pave]], og sendte etter to måneder ut sitt skriv ''Cum nimis absurdum'', som bestemte at jøder skulle bo atskilt fra kristne. Mer enn én synagoge fikk de ikke ha, resten måtte rives. Hver jødisk mann måtte gå med gul lue, jødinnene med gule hodebånd. Gettoen deres ble plassert i det [[malaria]]-befengte området ved [[Tiberen]]. Bare to yrker var tillatt for dem: Pengeutlåning og salg av brukte klær.<ref name="Bang-Hansen">Bang-Hansen, Paul (2004): ''Roma'', forlaget Damm, ISBN 82-496-0697-3. s. 97</ref> I gettomuren var det først to porter, etterhvert utvidet til åtte, som alle var stengt om natten. Portvokterne måtte jødene selv betale for. De måtte selge husene sine og betale høy leie for leilighetene i gettoen. Til sist gjorde jødene opprør, og pave [[Klemens XIII]] tillot fra 1604 at leilighetene fikk fast pris, og kunne omsettes av de som bodde i dem. Muren ble revet i 1885.<ref name="Bang-Hansen"/> Enkelte land som [[Storbritannia]] hadde ikke gettoer, og oppmuntret jøder til å slå seg ned der. Andre land opphevet påbudet som følge av spredningen av likhetstankene fra [[den franske revolusjon]]. I den katolske kirken var det [[Pave Pius IX]] som opphevet påbudet om gettoer.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon