Redigerer
Gesta Danorum
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Beskrivelse av verket == [[Fil:Saxo Chr P front version 001.jpg|thumb|right|Omslaget til Christiern Pedersens utgave, Paris 1514]] Verket, som ble skrevet på oppfordring av erkebiskop [[Absalon]], beskriver i 16 bøker på [[latin]] tiden som strekker seg fra sagnkongen [[Dan den storlåtne|Dan]] til [[Knut VI av Danmark|Knut VI]], og avsluttes med at [[Vendere|venderne]] blir beseiret i [[1185]]. Verket er skrevet i et sprudlende og underholdende språk, stort sett i [[prosa]], men med innslag av [[poesi]], og er like lettlest i dag som den gang det ble skrevet. Saxos historie om danene er sammensatt fra kilder av tvilsom historisk verdi. Han har lyttet til muntlige fortellinger fra islendere, lånt fra gamle verker, tekster inngravert på stein, og utsagn fra sin beskytter, erkebiskop Absalon, om den del av historien som erkebiskopen selv hadde vært en del av. Saxos verk var ikke et rent historieverk eller en enkel nedtegnelse av gamle fortellinger, men heller var «et produkt av Saxos eget sinn og tid»,<ref>Friis-Jensen (2006), s. 198</ref> han kombinerer [[historie]] og [[mytologi]] om Danmarks forhistoriske tid og omarbeidet det til sin egen, personlige fortelling om danenes fortid.<ref>Westergaard (1952), s. 168</ref> De 16 bøkene kan deles i to deler. De første 9 bøkene handler om sagntiden og forteller om rundt 60 sagnkonger. Disse bøkene er antagelig basert på skriftlige kilder. Blant annet må Saxo ha hatt tilgang til en latinsk utgave av ''[[Skjoldungesaga|Skjöldunga saga]]'' og en utgave av ''[[Den angelsaksiske krønike]]''. I slutten av bok 8 må han ha støttet seg på skriftlige kilder som [[Adam av Bremen]], ''[[Roskilde-krøniken]]'' samt [[Sven Aggesen]]s ''Danmarkshistorie''. Bok 9 slutter med [[Gorm den gamle]] og representerer således det første faktiske dokumenterte konge av Danmark. Bøkene 10 til 13 handler om tiden fra [[Harald Blåtann]] og opp til midten av [[1100-tallet]]. Den lange bok 14 og den korte bok 15 beskriver [[Den danske borgerkrigen 1131-1134|borgerkrigenes tid]] og regimet til [[Valdemar I av Danmark|Valdemar den store]]. De fire første bøkene strekker seg fra grunnleggelsen av det danske folk ved kong Dan og omhandler Danmarks historie fra tiden før [[Jesus Kristus]]. Faktisk var det andre samtidige kilder som hevdet at [[Skjold (sagnkonge)|Skjold]] var Danmarks første konge, fremmet av blant annet Sven Aggesen, ikke kong Dan som Saxo bevisst favoriserte.<ref name="Mortensen">Mortensen, Lars Boje (1987): [http://cimagl.saxo.ku.dk/download/55/55Mortensen169-183.pdf «Saxo Grammaticus' View of the Origin of the Danes and his Historiographical Models»] (PDF) i: ''Cahiers De L'institut Du Moyen-age Grec Et Latin'', '''55''', s. 169-183</ref> De neste fire handler om historien til danene etter Kristus. Bøkene 9 til 12 om det kristne Danmark, og 13-16 fremmer [[Lund (by)|Lund]] (som den gang var en del av Danmark, ikke Sverige) og handlingene tidlig før og i Saxos egen levetid.<ref>Christiansen (1981), s. 383</ref> Det er antatt at de siste åtte bøkene ble skrevet først da Saxo støttet seg tungt på Absolons utsagn om tidsalderen til [[Knut den hellige]] og [[Valdemar I av Danmark|Valdemar den store]] da erkebiskop Absalon døde i 1202 før verket var fullført.<ref name="Mortensen"/> De fire første bøkene deler en viss likhet med tekstene til den samtidige islenderen [[Snorre Sturlason]]. De handler begge om mytiske elementer slik som tidligere tiders kjemper og den norrøne gudeverden.<ref>Dumézil (1973), s. 78-79</ref> Saxo framhever på alle områder verdien av nordisk kultur og de folkelige oppfatninger som han forsvarer ved retorisk å spørre hvem som skal ha bygget de «jættestuer» ([[ganggrav]]er) og [[dysse]]kamre som det danske landskap har mange av om de ikke var nettopp de kjemper som den folkloristiske overlevering har fortalt om.<ref>Warring, Ellen: [http://museum.odense.dk/media/163954/Ellen%20Warring.pdf «Tilsyn med fredede fortidsminder»] {{Wayback|url=http://museum.odense.dk/media/163954/Ellen%20Warring.pdf |date=20200925203502 }} (PDF), ''Odense Bys Museer''</ref> Saxo forteller at kong Dan, den første konge i Danmark, hadde en bror ved navn Angul som ga sitt navn til folket [[Anglere|anglerne]] (som ga sitt navn til England).<ref name="Jones_44">Jones (1968), s. 44</ref> Han forteller også om ulike danske helter hvor mange av dem har samhandling med de gamle norrøne gudene. Saxos «hedenske» guder er ikke alltid gode figurer. De var tidvis forræderske slik som i fortellingen om [[Harald Hildetann]], danenes legendariske konge, som lærte krigføring av [[Odin]], men ble deretter forrådt og drept av guden som da kunne føre ham til [[Valhalla]].<ref>Jones (1968), s. 53</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Anbefalte artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon