Redigerer Gerhard Henrik Armauer Hansen (avsnitt)

==Faglig arbeid==
Han observerte første gang leprabasillen i [[mikroskop]]et [[28. februar]] [[1873]], og dette er en av de første observasjoner som knytter en bakterie til en sykdom.<ref>{{ Kilde tidsskrift | utgivelsesår = 1912 | tittel = Tidsskrift for kemi, farmaci og terapi | utgivelsessted = Kristiania | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2023050580060_005 | side = 67}}</ref> Dette var åtte år før [[Robert Koch]] påviste tuberkelbacillen som årsak til tuberkulose hos mennesket. Det var særlig gjennom epidemiologiske undersøkelser G. H. Armauer Hansen ble overbevist om at det var én årsak til spedalskhet, og som fikk ham til å lete i mikroskopet. Han kan dermed regnes som en av grunnleggerne for den moderne [[epidemiologi]] samtidig som han også hadde betydning for utviklingen av [[mikrobiologi]] som vokste fram som et eget fag på denne tiden. <ref>{{Kilde www |url=http://www.nettbiblioteket.no/utstillinger/armauerhansen.html |tittel=www.nettbiblioteket.no |besøksdato=2024-10-23 |arkiv-dato=2004-11-08 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20041108142907/http://www.nettbiblioteket.no/utstillinger/armauerhansen.html |url-status=yes }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hansen, G. Armauer | utgivelsesår = 1910 | tittel = Livserindringer og betragtninger | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006082300027 | side = 89}}</ref>

På grunn av vanskene med å dyrke ''[[Mycobacterium leprae]]'', og striden med bl.a. {{link-interwiki|lang=de|no=Albert Neisser}}, prøvde G. H. Armauer Hansen å smitte en pasient med spedalskhet for å bevise at leprabasillen var årsak til sykdommen. Selv om forsøket ikke skadet pasienten, som alt var smittet, ble han dømt for uetisk legepraksis. <ref>[http://digitalarkivet.uib.no/sab/bergensposten2/underet.htm Bjørn Davidsen og Yngve Nedrebø:
Underet i Bergen byrett]</ref>

Etter hvert vant han større anerkjennelse, og beholdt stillingen som nasjonal spedalskelege, og var ansvarlig for smittevernlover, og dermed antagelig medvirkende til en sterk nedgang i antallet spedalske i Norge.

Ved [[Pleiestiftelsen]] i Bergen er Hansens laboratorium og kontor bevart slik han forlot det.

I [[Addis Abeba]] i [[Etiopia]] ligger Armauer Hansen Research Institute (AHRI) opprettet i 1970 og tilegnet forskning på spedalskhet. <ref>[https://web.archive.org/web/20050212024226/http://www.telecom.net.et/~ahri/  web.archive.org]</ref>


<gallery heights="150" widths="200" style="font-size:90%">
File:No-nb bldsa k4a001.jpg|Armauer Hansen, overlege og naturforsker, ved mikroskopet i [[Bergens Museum]]. Med dedikasjon til [[Fridtjof Nansen]] 1887. {{Byline|«Fridtjof Nansen bildearkiv», [[Nasjonalbiblioteket]]}}
File:No-nb bldsa 4a002.jpg|En del av den vitenskapelige staben ved Bergens Museum på 1880-tallet. Fra venstre [[Jørgen Brunchorst]], naturforsker og politiker, direktør for Bergens Museum, Gerhard Armauer Hansen, [[Fridtjof Nansen]] som student (og forsker) i zoologi, [[Daniel Cornelius Danielssen]], overlege, preses ved museet og stortingsrepresentant, og [[Herman Friele (1838–1921)|Herman Friele]], kjøpmann og zoolog.{{Byline|«Fridtjof Nansen bildearkiv», Nasjonalbiblioteket}}
</gallery>