Redigerer Gerald Patrick Aloysius O'Hara (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Gerald Patrick O'Hara var sønn av Patrick James og Margaret (''née'' Carney) O'Hara.<ref name=curtis>{{cite book|last=Curtis|first=Georgina Pell|title=The American Catholic Who's Who|volume=XIV|year=1961|publisher=Walter Romig|location=Grosse Pointe, Michigan}}</ref> Faren  var [[tannlege]].<ref name=diplomat>{{cite news|date=2. juli 2009 |work=The Southern Cross |title=Gerald P. O'Hara, Bishop of Savannah, papal diplomat |url=http://diosav.org/files/archives/S8924p05.pdf |last=DeLorme |first=Rita H. |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20101124220419/http://diosav.org/files/archives/S8924p05.pdf |archivedate=24. november 2010 }}</ref> Han gikk på ''Our Mother of Sorrows School'' og [[Saint Joseph's Preparatory School|St. Joseph's College High School]], begge i Philadelphia.<ref name=curtis/> Fra 1911 til 1918 studerte O'Hara ved [[St. Charles Borromeo Seminary]] i [[Overbrook (Philadelphia)|Overbrook]] i Pennsylvania.<ref name=curtis/> Så begynte han ved [[Collegio Romano]], og tok teologisk doktorgrad i Roma i 1921.<ref name=curtis/>
===Prest===
Han ble presteviet den 3. april 1920 av Romas kardinalvikar [[Basilio Pompili]]. Under sine mange år som student utenlands, reiste han rundt i Europa og [[Midt-Østen]].<ref name=sketches>{{cite news|date=17. juli 2003 |work=The Southern Cross |title=Perusing the witty and wonderful sketches of a future bishop, Father Gerald P. O'Hara |url=http://www.diosav.org/files/archives/S8326p03.pdf |last=DeLorme |first=Rita H. |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20101214095526/http://www.diosav.org/files/archives/S8326p03.pdf |archivedate=14. desember 2010 }}</ref> 

Da han kom tilbake til Pennsylvania i 1926, ble O'Hara privatsekretær til kardinal [[Denis Joseph Dougherty|Denis Dougherty]], erkebiskopen av Philadelphia.<ref name=sherry>{{cite news|date=18. juli 1963|work=The Georgia Bulletin|title=Death Claims Archbishop Gerald P. O'Hara|url=http://www.georgiabulletin.org/local/1963/07/18/a|last=Sherry|first=Gerard E.|access-date=19. september 2009|archive-url=https://web.archive.org/web/20120828061928/http://www.georgiabulletin.org/local/1963/07/18/a/|archive-date=28. august 2012|url-status=yes|accessdate=2022-09-04|archivedate=2012-08-28|archiveurl=https://web.archive.org/web/20120828061928/http://www.georgiabulletin.org/local/1963/07/18/a/}}</ref> O'Hara var også dommer ved Tribunalet i Philadelphia.<ref name="sherry" />

===Hjelpebiskop i Philadelphia===
[[Pave Pius XI]] utnevnte ham den 26. april 1929 til [[titulærbiskop]] ''pro hac vice'' av ''Heliopolis in Phoenicia'' og [[hjelpebiskop]] i [[Philadelphia]]. Kardinal [[Denis Joseph Dougherty]] bispeviet  O'Hara til biskop den 21. mai 1929 ved katedralen ''St. Peter og Paul'' i Philadelphia. Medkonsekratorer var biskopen av [[Monterey]]-[[Fresno]], [[John Bernard MacGinley]], og biskopen av Scranton, [[Thomas Charles O'Reilly]].
===Biskop av Savannah (Georgia)===
I 1935 etterfulgte han [[Michael Joseph Keyes]] S.M. som biskop av [[Savannah]]. I 1936 fikk bispedømmet navnet Savannah-[[Atlanta]]. Med opprettelsen av det separate bispedømmet Atlanta i 1956 fikk bispedømmet Savannah tilbake sitt kortere navn.

Under sin tid der bygde O'Hara ''Cathedral of Christ the King'' i Atlanta, og den ble dedisert i januar 1939.<ref name="cathedral">{{cite news|date=11. mai 2006 |work=The Southern Cross |title=Comparing two 1939 'premieres' of note |url=http://www.diosav.org/files/archives/S8619p03.pdf |last=DeLorme |first=Rita H. |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20101214083157/http://www.diosav.org/files/archives/S8619p03.pdf |archivedate=14. desember 2010 }}</ref> Katedralen ble bygd på et tidligere samlingssted for den tradisjonelt antikatolske [[Ku Klux Klan]], og O'Hara inviterte til og med ''Imperial Wizard Hiram Wesley Evans'' til dedikasjonen.<ref name="evans">{{cite news|date=30. januar 1939|work=[[Time (magazine)|Time]]|title=People|url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,760713,00.html|archive-url=https://web.archive.org/web/20081214200628/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,760713,00.html|url-status=yes|archive-date=14. desember 2008|accessdate=2022-09-04|archivedate=2013-08-27|archiveurl=https://web.archive.org/web/20130827063810/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,760713,00.html}}</ref> 

O'Hara ble ansett som en leder for de kirkelige bestrebelser for å bedre raserelasjonene i USA,<ref name="time">{{cite news|date=26. juli 1963|work=Time|title=Milestones|url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,870290,00.html|archive-url=https://web.archive.org/web/20070930102018/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,870290,00.html|url-status=yes|archive-date=30. september 2007|accessdate=2022-09-04|archivedate=2012-06-28|archiveurl=https://web.archive.org/web/20120628085819/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,870290,00.html}}</ref> og han landerte et syvpunkts sosialt-rasemessig program i 1930-årene som fokuserte på hjelp til svarte barn, og større oppmerksomhet om rurale problemstillinger som gikk ut over afroamerikanerne.<ref name="sherry" />

[[Pave Pius XII]] hedret ham med den personlige tittel [[erkebiskop]] i 1950. I 1959 trådte han tilbake fra sitt embede om biskop-erkebiskop av Savannah og ble titulærerkebiskop av ''Pessinus''.

===Pavelig diplomat i Romania===
I tillegg til sin rolle som bispedømmebiskop ble O'Hara utnevnt av pave Pius XII til ''[[chargé d'affaires]]'' for det apostoliske nuntiatur i [[Bucuresti]] den 19. februar 1947. Det var etter at den sittende nuntius, [[Andrea Cassulo]], var blitt erklært ''[[persona non grata]]'' av de kommunistiske myndigheter.

Hans [[generalvikar]] og kansellist tok over den faktiske administrasjon av bispedømmet Savannah.<ref name="cathedral" /> Han ble i Romania til han ble utvist den 5. juli 1950.

Hans aktivitet som stasjonssjef for det apostoliske nuntiatur i Bucuresti var viktig for den institusjonelle bevaring av den katolske kirke i Romania under det kommunistiske diktatur. Han kritiserte gjentatte ganger den kommunistiske regjering for dens forfølgelse av romersk-katolikker og gresk-katolikker.<ref name="sherry" /> 

Mellom 1948 og 1950 utførte han åtte hemmelige bispeordinasjoner i Romania, både for de romersk-katolske bispedømmene og for bispedømmene til den rumenske gresk-katolske kirke. 

Den 4. juli 1950 ble biskop O'Hara på et møte i det rumenske utenriksministerium anklaget for å spionere for USA, Storbritannia og Tyrkia.  O'Haras rumenske sjåfør, som var blitt rettsforfulgt for spionasje, hadde tidligere implisert O'Hara og andre i stabemnn i nuntiaturet. O'Hara sa senere at mannen var blitt torturert og var blitt tvunget til å lyve. Møtet i unenriksministeriet endte med at O'Hara ble utvist fra Romania; han reiste derfra samme dag.<ref name="nytimes">{{cite news |date=17. juli 1963 |title=Archbishop O'Hara Dead at 68; Papal Representative in Britain |work=[[The New York Times]]}}</ref><ref name="romania">{{cite news|date=15. august 2002 |work=The Southern Cross |title="No task too great, no errand too dangerous" for Bishop O'Hara's couriers in Romania |url=http://www.diosav.org/files/archives/S8228p03.pdf |last=DeLorme |first=Rita H. |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20101214093653/http://www.diosav.org/files/archives/S8228p03.pdf |archivedate=14. desember 2010 }}</ref><ref name=":0">{{Cite news |last=Times |first=The New York |date=1950-09-07 |title=PAPAL AIDE ASSAILS REGIME IN RUMANIA; EXPELLED PRIESTS HERE FROM RUMANIA |language=en-US |work=The New York Times |url=https://www.nytimes.com/1950/09/07/archives/papal-aide-assails-regime-in-rumania-expelled-priests-here-from.html |access-date=2022-05-24 |issn=0362-4331}}</ref>

'''Bispevielser:''' De bispevielser han foretok i Romania, var:
* 5. april 1948 - [[Anton Durcovici]], biskop av [[Iași]] død 11. desember 1951

Dertil kom åtte hemmelige bispevielser i nuntiaturets kapell:
* 30. november 1948 - [[Ioan Ploscaru]], titulærbiskop av ''Trapezopoli'' og hjelpebiskop i [[Lugoj]],  død 31. juli 1998
* 8. desember 1948 - [[Ioan Duma]], titulærbiskop av ''Iuliopolis'', død 16. juli 1981  
* 12. desember 1948 - [[Adalbert Boros]], titulærbiskop av ''Ressiana'' og [[apostolisk administrator]] av [[Timișoara]],  død 6. juni 2003
* 2. februar 1949 - [[Alfréd Eröss]], hjelpebiskop i [[Alba Iulia]],  død 31. juli 1950
* 14. februar 1949 - [[Szilárd Ignác Bogdánffy]], hjelpebiskop i [[Satu Mare]] og [[Oradea Mare]], død 2. oktober 1953
* 6. mars 1949 - [[Ioan Dragomir]], titulærbiskop av ''Paleopoli di Pamfilia'' og hjelpebiskop i [[Maramureș]], død 25. april 1985
* 28. juli 1949 - [[Iuliu Hirțea]], titulærbiskop av ''Nebbi'' og hjelpebiskop i Oradea Mare,  død 28. juni 1978
* 30. juni 1950 - [[Joseph Schubert]], titulærbiskop av ''Ceramussa'' og apostolisk administrator av Bucuresti, død 4. april 1969

===Nuntius til Irland===
Erkebiskop O'Hara ble utnevnt til [[apostolisk nuntius]] til [[Irland]] den 27. november 1951.

I 1953 gikk forfatteren [[Paul Blanshard]], en kritiker av den katolske kirke (boken ''American Freedom and Catholic Power''), i en petisjon til det amerikanske utenriksministerium inn for at man skulle frata O'Haras hans amerikanske statsborgerskap.  Blanshard hevdet at O'Hara krenket [[McCarran Internal Security Act|McCarran Act]] ved sin tjeneste for fremmed makt (Vatikanet). ''State Department'' avviste Blanshards petisjon<ref name="blanshard">{{cite news|date=2. mars 1953|work=Time|title=Are Catholics Different?|url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,822680,00.html|archive-url=https://web.archive.org/web/20081222133930/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,822680,00.html|url-status=yes|archive-date=22. desember 2008|accessdate=2022-09-04|archivedate=2013-08-23|archiveurl=https://web.archive.org/web/20130823205230/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,822680,00.html}}</ref>

===Apostolisk delegat til Storbritannia===
Den 8. juni 1954 ble O'Hara utnevnt til apostolisk delegat til Storbritannia. I denne egenskap hadde han også tilsyn med [[Malta]], [[Gibraltar]] og [[Bermuda]].<ref name=nytimes/>  I mai 1958 ble O'Hara innlagt på [[St Anthony's Hospital, North Cheam|St. Anthony at Cheam Hospital]] med alvorlig [[lungebetennelse]] etter å ha vendt tilbake til London fra en utenlandstur.<ref>{{Cite news |date=1958-05-26 |title=ARCHBISHOP IMPROVES; O'Hara Is Out of Danger in Hospital Near London |language=en-US |work=The New York Times |url=https://www.nytimes.com/1958/05/26/archives/archbishop-improves-ohara-is-out-of-danger-in-hospital-near-london.html |access-date=2022-05-24 |issn=0362-4331}}</ref> Det tok på å både være pavelig diplomat og samtidig ha et bispedømme i USA å ivareta, og derfor fratrådte han som biskop av Savannah den 12. november 1959; han ble utnevnt til titulærbiskop av ''Pessinus'' av [[pave Johannes XXIII]] samme dato.<ref>{{Cite news |date=1959-11-12 |title=PRELATE DUTIES EASED; Archbishop O'Hara Relieved of Savannah See |language=en-US |work=The New York Times |url=https://www.nytimes.com/1959/11/12/archives/prelate-duties-eased-archbishop-ohara-relieved-of-savannah-see.html |access-date=2022-05-24 |issn=0362-4331}}</ref> 

I 1960 ble han den første pavelige representant som besøkte [[Palace of Westminster|Houses of Parliament]] på mer enn 400 år.<ref name=sherry/>

Han rakk å delta på første sesjomn av [[Det andre Vatikankonsil]].

===Død===
Erkebiskop O'Hara døde den 16. juli 1963 av hjerteslag i sin residens i Wimbledon i London, i en alder av 68 år.<ref name=time/> Hans requiemmesse ble celebrert av erkebiskop [[John Carmel Heenan|John Heenan]] i [[Westminster Cathedral]] i London.<ref name=sherry/> Hans legeme ble fløyet hjem til Philadelphia, og der ble han lagt i krypten i ''Cathedral of Saints Peter and Paul''.<ref>{{cite news |work=Cathedral of Ss. Peter and Paul |title=The Crypt |url=http://home.catholicweb.com/sspeterpaulcathedral/index.cfm/NewsItem?ID=52664&From=Home |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20090917054332/http://home.catholicweb.com/sspeterpaulcathedral/index.cfm/NewsItem?ID=52664&From=Home |archivedate=17. september 2009 }}</ref>