Redigerer Geoteknisk bæreevne (avsnitt)

== Klassiske bæreevneanalyser ==
Bæreevnen av enkle fundamenter har i hovedsak vært kjent lenge. Det har vært brukt parametriske bæreevneformler utviklet av [[Karl von Terzaghi]] (1943),<ref>Terzaghi, K. (1943). Theoretical soil mechanics. New York: Wiley.</ref> og videreutviklet av George Geoffrey Meyerhof (1963)<ref>Meyerhof, G. G. (1963). Some recent research on bearing capacity of foundations. Can. Geotech. J. 1, No. 1, side 16–26.</ref> og Jørgen Brinch Hansen (i 1970).<ref>Brinch Hansen, J. (1970). A revised and extended formula for bearing capacity, Bulletin No. 28. Lyngby: Danish Geotechnical Institute.</ref> Formlene har en del begrensninger, som delvis blir ivaretatt ved korreksjonsfaktorer, mens andre forhold ikke blir ivaretatt. De er enkle å bruke, og er fortsatt i almen bruk. Formlene fungerer bra på et stripefundament på sand for små friksjonsvinkler:<ref name="Lyamin, A. V. 2007">Lyamin, A. V., Salgado, R., Sloan, S. W., & Prezzi, M. (2007). Two-and three-dimensional bearing capacity of footings in sand. Géotechnique, 57(8), side 648.</ref>
* Formlene tar hensyn til tre hovedeffekter (av egenvekten, skjærstyrken og dybdeeffekten), som er summert sammen. For sand er det to hovedeffekter (av egenvekten og dybden). En summerer sammen ikke-lineære bidrag, som om de skulle være lineære. Summeringen i seg selv kan medføre feil opp til 20-25 %, men er alltid på den sikre siden.<ref name="Lyamin, A. V. 2007"/><ref>Brinch Hansen, J. (1968). A revised and extended formula for bearing capacity, Foredrag, [[Japan]], 1968.</ref><ref>En alternativ formulering med bare ett ledd finnes i Lyamin, A. V., Salgado, R., Sloan, S. W., & Prezzi, M. (2007). Two-and three-dimensional bearing capacity of footings in sand. Géotechnique, 57(8), 647-662.</ref>
* De forutsetter et uendelig langt rektangulært fundament, men hvor bredden kan variere. Det vil si at problemstillingen er todimensjonal. For å ta hensyn til virkelige lengder, kan en kompensere bæreevnen med empiriske faktorer, avhengig av bredde-lengde-forholdet. Er fundamentet ikke rektangulært omgjør en beregningsmessig tverrsnittet til et rektangel med samme areal. 
* Bunnen av fundamentet har en fast dybde.
* Vektene virker i sentrum av fundamentet. Ved eksentrisiteter i lasten ivaretas det med å innføre en mindre såkalt effektiv bredde. Effektiv bredde kan også brukes for å håndtere horisontallaster og momenter. Eksentrisiteter og horisontallaster medfører en reduksjon av bæreevnen.
* En rekke parametre er fastsatt empirisk eller skjønnsmessig uten nøyaktig erfaringsgrunnlag.<ref>Modifiserte korrektsjonsfaktorer er gitt blant annet i Vesic, Aleksandar S. "Analysis of ultimate loads of shallow foundations." Journal of Soil Mechanics & Foundations Div 99.sm1 (1973).</ref><ref>Basert på elementmetoder kan en bestemme parametrene mer nøyaktig, slik det er gjort i Lyamin, A. V., Salgado, R., Sloan, S. W., & Prezzi, M. (2007). Two-and three-dimensional bearing capacity of footings in sand. Géotechnique, 57(8), 647-662. De har beregnet en øvre og en nedre grense for flere av parametrene.</ref> 
* Formlene forutsetter videre homogen jord i de områdene som er påvirket, og at jorda er uten lagdeling. I praksis vil en velge en gjennomsnittsverdi langs bruddflaten eller bruke den laveste styrken. Dette kan medføre at en må iterere.
* Formlene forutsetter at bakken er horisontal. Dersom bygningen står i en bakke vil bæreevnen reduseres.
* Formlene forutsetter at det er full kontakt mellom undersiden av fundamentet og jorda. Dersom en ikke kan oppnå dette (for eksempel på betongplattformer), er det viktig å fylle igjen tomrom med betong eller en annen masse, for å unngå å redusere bæreevnen.
* På et dypt fundament (som i en kjeller) vil jorda på den motsatte siden av der bruddet går, gi et jordtrykk på fundamentet og redusere bæreevnen.
* Formlene tar ikke hensyn til at jorda kan bli omrørt, slik at styrken kan bli overvurdert.
* Formlene tar ikke hensyn til poretrykksoppbygging under stormer. Dette må håndteres i styrkeformuleringen av jorda.