Redigerer Georges Boulanger (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Tidlig karriere ===
Boulanger tjenestegjorde i arméen fra 1856, blant annet i [[Algerie]] og [[Indokina]].Han kjempet i [[Den andre italienske frigjøringskrig]], ble såret og mottok den franske [[Æreslegionen]]. Han kjempet også i [[den fransk-tyske krig]] 1870–1871. Boulanger var blant den tredje republikks militære ledere som knuste det revolusjonære folkestyret [[Pariskommunen]] i april og mai 1871. Boulanger ble såret for tredje gang da han ledet tropper under beleiringen av [[Panthéon]], og han ble forfremmet til Kommandør av Æreslegionen av [[Patrice Mac-Mahon]].

Han ble i 1880 brigadegeneral, direktør i krigsministeriet i 1882 og var sjef for de franske styrkene i [[Tunisia]] 1885-1886.

Med støtte fra de radikale republikanere viet han seg fra [[1884]] til politikken. Etter at han i januar [[1886]] var blitt [[krigsminister]] i [[Charles de Freycinet]]s regjering, en post han beholdt i [[René Goblet]]s regjering, tok han initiativet til en mengde administrative og tekniske reformer innen forsvaret, blant annet en ny hærordning i 1886.<ref>[http://svenskuppslagsbok.se/scans/band_04/0859_0860-0054.jpg Svensk uppslagsbok, andra upplagan 1947]   {{Wayback|url=http://svenskuppslagsbok.se/scans/band_04/0859_0860-0054.jpg |date=20150402105847 }}</ref>

Særlig satte man pris på forbedringene av de [[menig]]es leveforhold han fikk gjennomført. En taleturné øket ytterligere hans popularitet.

=== Revansjebevegelsen, eget parti ===
Boulanger ble også leder for den revansjistbevegelse som krevde [[Elsass-Lothringen]] tilbake fra [[Tyskland]]. Hans popularitet tiltok særlig i samband med [[Schnäbeleaffæren]], der hans provokative opptreden mot Tyskland hos bredere befolkningsskikt ble antatt å ha ført til at Schnäbele ble løslatt. Han fikk tilnavnet  ''Le Géneral Revanche''.<ref name="su1939">{{Bokref|redaktör=[[Gunnar Carlquist|Carlquist, Gunnar]] |år=1939 |titel=[[Svensk uppslagsbok]]. Bd 4 |utgivningsort=Malmö |utgivare=Svensk Uppslagsbok AB |sid=840-841}}</ref>

Boulangers mistro mot det parlamentariske system ble imidlertid stadig tydeligere, og både fra venstre- og høyrehold hadde man en kritisk holdning til Boulanger. Etter at Goblets regjering falt, ble Boulanger forflyttet til en armékommando på landsbygden. Uten permisjon besøkte han imidlertid flere ganger Paris, hadde treff med rojalistiske agenter og møtte [[Napoléon Victor Jérôme Frédéric Bonaparte|prins Napoleon]] i Sveits. Av denne grunn ble han i 1888 avskjediget fra sin generalsbestalling.

Dette ble signalet til dannelsen av [[Boulangisme|det boulangistiske parti]]. Den 15. april 1888 ble Boulanger valgt med stort flertall til deputert. Som sådan krevde han vidtgående politiske reformer, krevde senatets og nasjonalforsamlingens oppløsning og innkallelsen av en ny nasjonalforsamling med ettkammersystem. Hans antiparlamentisme vant bredere støtte i samband med [[Wilsonskandalen]].<ref name="su1939" />

Boulanger ble støttet av såvel [[monarkist]]er som [[bonapartist]]er, men også av radikalere blant småborgere og arbeidere.<ref name="su1939" />

=== En forsømt kuppsjanse ===
[[Fil:Boulanger.jpg|thumb|''Le Petite Journal'' den 10. oktober 1891. Boulanger begår selvmord ved sin elskarinnae, friherrinnen Marguerite de Bonnemain, sin grav på kirkegården i [[Ixelles]].]]
I kammeret foreslo han forandringer i forfatningen som skulle gi presidenten kraftig øket makt, et program som gav økt støtte for hans parti. I suppleringsvalg høsten 1888 vant han majoritet i tre [[Frankrikes departementer|departementer]] og den [[27. januar]] [[1889]] triumferte han i alle Paris' [[arrondissement]]er utenom ett (totalt cirka seksti prosent av stemmene i byen Paris). Da dette valgresultat stod klart, dro jublende folkemasser gjennom byens gater og ville at Boulanger skulle ta makten, noe som lå innen mulighetens grenser. Men Boulanger gikk glipp av denne sjanse til et [[statskupp]] – han feiret i stedet seieren hos sin elskerinne. Partiet tapte deretter støtte; den nye republikanske regjering endret valgordningen, satte ledende boulangister under politiovervåkning og omorganiserte høyesterett for å tilrettelegge for en tiltale mot Boulanger for angrep mot statens sikkerhet.

=== Slutten ===
Mer eller mindre bevisst «lekket» innenriksministeriet at en arrestering var nært forestående, og den [[1. april]] begav George Boulanger seg ubemerket til [[Brussel]]. Ifølge Times' paris[[korrespondent]] var det innenriksminister [[Ernest Constans]] personlig som kalte til seg en høy polititjenestemann, kjent som tilhenger av Boulanger, og beordret denne å forberede Boulangers grunnløse arrestering, som i etterhånd skulle godkjennes av deputertkammeret.<ref>{{Tidningsref|tidning=Sundsvalls Tidning|nummer= 54|sid=3|datum=7. mai 1889}}</ref>

Han ble under sitt fravær tiltalt og dømt 14. august til landsforvisning, dette til tross for at han egentlig aldri hadde brutt mot noen lov. De allmenne valg samme måned ble en katastrofe for boulangistene. Boulanger selv ble forlatt også av sine personlige venner, og i juli 1891 ble han rammet av enda et hardt slag da hans elskerinne, friherrinne [[Marguerite de Bonnemain]] døde. To måneder senere tok han sitt liv på hennes grav.