Redigerer
George Nathaniel Curzon
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Bakgrunn == [[Fil:Kedleston_Hall_20080730-03.jpg|mini|left|200px|Barndomshjemmet og familiegodset [[Kedleston Hall]]]] Curzon var den eldste sønnen og det nest eldste barnet til Alfred Curzon, 4. baron Scarsdale (1831–1916), [[Rektor (kirkelig)|rektor]] i [[Kedleston]] i [[Derbyshire]], og hans hustru Blanche (1837–1875), datter av Joseph Pocklington Senhouse av Netherhall i Cumberland. Han ble født på familiegodset [[Kedleston Hall]], som er bygget på det stedet hans familie, av [[Normannerne|normannisk]] opphav, hadde bodd siden [[1100-tallet]]. Navnet stammer fra [[Notre-Dame-de-Courson]] i [[Calvados (departement)|departementet Calvados]] i den [[Frankrikes regioner|franske regionen]] [[Normandie]]. Moren, utslitt av barnefødsler døde av [[blodforgiftning]]<ref>Gilmour, side 17</ref> da han var 16 år, og hans far overlevde moren med 41 år. Imidlertid hadde ingen av foreldrene noen stor innflytelse på Curzons liv. Lord Scarsdale var en streng og lite overbærende far som holdt på de lange familietradisjonene om at landeierne skulle holde seg på sine eiendommer og ikke reise rundt i verden. Han hadde derfor lite sympati for de reisene hans sønn senere skulle gjennomføre i Asia i årene 1887 til 1895, noe som gjorde ham til en av de mest bereiste menn som satt i en britisk regjering. En viktigere person for Curzon i hans oppvekst var den brutale [[guvernante]]n Ellen Mary Paraman, og hennes tyranni i oppveksten stimulerte hans kampinstinkter og tvangsforestillinger i hans natur. Paraman tvang ham i perioder til å paradere gjennom landsbyen med en [[konisk]] formet hatt med ord som «løgner», «snik» og «feiging». Curzon skrev senere at «ikke noe barn med så god bakgrunn har grått så mye med god grunn».<ref>{{Kilde bok|forfatter=[[Niall Ferguson]]|tittel=Empire: How Britain Made the Modern World|utgivelsesår=2003|forlag=[[Penguin Books|Allen Lane]]|utgivelsessted=London|isbn=0-7139-9615-3|sitat=No children well born and well-placed ever cried so much and so justly.}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=David Gilmour|tittel=Curzon: Imperial Statesman|utgivelsesår=2006|forlag=Macmillan|utgave=amerikansk |isbn=978-0-374-53024-2|side=7-9|url=https://books.google.no/books?id=d5bY-xCCg88C&pg=PA7&lpg=PA7&dq=Ellen+Mary+Paraman&source=bl&ots=W4ZvhvceY0&sig=FVNCG9K_JIVoVHbpn_90Nkche9I&hl=no&sa=X&ei=ZeWiVIPlMOGqygOVnYCoCw&ved=0CCYQ6AEwAQ#v=onepage&q=Ellen%20Mary%20Paraman&f=false}}</ref> [[Fil:George_Curzon.jpg|mini|left|200px|George Curzon som tenåring på [[Eton College]] på 1870-tallet]] Han fikk sin skolegang ved [[Wixenford School]],<ref>Philip Holden: ''Autobiography and Decolonization: Modernity, Masculinity, and the Nation-state'' (2008), s. 46</ref> [[Eton College]]<ref>{{Kilde www|forfatter=Alastair Lawson|tittel=Eton, the Raj and modern India|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/south_asia/4309213.stm|utgiver=BBC News|dato=9. mars 2005|besøksdato=30. desember 2014}}</ref> og [[Balliol College (Oxford)|Balliol College]] i [[Oxford]]. Ved Eton ble han en av favorittene til [[Oscar Browning]], men beskyldninger om at forbindelsen var for intim førte til at hans velgjører og beskytter måtte slutte.<ref>«Oscar Browning (1837–1923), som ble sparket fra Eton i september 1875 under mistanke av [[pederasti]], delvis på grunn av hans forbindelse med den unge George Nathaniel Curzon» («... Oscar Browning (1837–1923), who had been sacked from Eton in September 1875 under suspicion of paederasty, partly because of his involvement with young George Nathaniel Curzon») i Michael Kaylor, ''Secreted Desires'' 2006 s.98</ref><ref>«Hans intime, indiskrete vennskap med en gutt i et annet boarding-hus, G.N. Curzon [...] framprovoserte en krise med [rektor] Hornby [....] Midt i den nasjonale diskusjonene ble han avskjediget i 1875 under påskudd av administrativ ineffektivitet, men faktisk fordi hans innflytelse ble antatt å være seksuelt smittsom»(«His intimate, indiscreet friendship with a boy in another boarding-house, G. N. Curzon [...] provoked a crisis with [Headmaster] Hornby [….] Amid national controversy he was dismissed in 1875 on the pretext of administrative inefficiency but actually because his influence was thought to be sexually contagious») i Richard Davenport-Hines, ''Oscar Browning'' DNB</ref> Allerede mens han var ved Eton ble han en kontroversiell figur som enten ble sterkt likt eller mislikt med samme intensitet av både medelever og lærere. Dette sjeldne talentet for både tiltrekning og frastøtelse ble ved ham resten av livet; få mennesker var nøytrale til ham. Blant hans venner fra Oxford var [[Cecil Spring-Rice]] og [[Edward Grey]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=David Henry Burton|tittel=Cecil Spring Rice: A Diplomat's Life|utgivelsesår=1990|forlag=Fairleigh Dickinson Univ Press|isbn=978-0-8386-3395-3|side=22|url=http://books.google.no/books?id=kCGKtLkHnxAC&source=gbs_navlinks_s&redir_esc=y}}</ref> Han pådro seg som tenåring en [[ryggmargsskade]] da han red, noe som gav ham smerter resten av livet, og var i tillegg også plaget av [[søvnløshet]] i perioder. Ryggskaden førte til at han måtte gå med et metallkorsett, noe som hemmet hans bevegelser noe og dette bidro til en oppfatning om at han var stiv og arrogant. Under hans tid ved Oxford ble det laget en nidvise om ham, og denne skulle følge ham resten av livet: :''My name is George Nathaniel Curzon,'' :''I am a most superior person.'' :''My cheeks are pink, my hair is sleek,'' :''I dine at [[Blenheim Palace|Blenheim]] once a week.''<ref>Gilmour, side 30</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med politikerlenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten politikerlenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon