Redigerer Georg Wilhelm Pabst (avsnitt)

== Biografi ==
Pabst arbeidet med teater før han debuterte som filmregissør i 1923. Filmen ''[[Bak gledens maske]] (Die freudlose Gasse,'' 1925) med [[Greta Garbo]] og [[Asta Nielsen]] regnes som Pabsts gjennombrudd. Den var også den første av en rekke sosialkritiske, tildels politisk radikale, filmer fra hans hånd. Også ''[[Pandoras eske (film, 1929)|Pandoras eske]]'' (''Die Büchse der Pandora'', 1929), hans siste [[stumfilm]], skulle bekrefte Pabsts evne til å kombinere sosialt og politisk kontroversielt materiale med betydelig publikumsappell. Hans første lydfilmproduksjon,''Vestfront (Westfront,'' 1930) skapte i likhet med [[Lewis Milestone]]s mer kjente ''[[Intet nytt fra Vestfronten (1930)|Intet nytt fra Vestfronten]]'' debatt på grunn av sitt klare [[Pasifisme|pasifistiske]] budskap. Med to enda mer radikale verk i 1931; ''[[Tolvskillingsoperaen]]'' ''(Die Dreigroschenoper)'' en filmatisering av [[Bertolt Brecht]]s teaterstykke, og den internasjonalistisk orienterte ''Kamerater,'' befestet han sin posisjon på den politiske venstresiden.

Da [[NSDAP]] kom til makten, befant Pabst seg i Frankrike. Istedenfor å vende tilbake til Tyskland – hvor han hittil hadde hatt sitt hovedvirke – flyttet han til [[Hollywood]]. Han hadde ikke særlig suksess i USA, og i 1936 bosatte han seg derfor i Paris, hvor han spilte inn tre underholdningspregede filmer. Tre år senere bestemte han seg for å flytte tilbake til [[USA]] for godt. Imidlertid ble disse planene kullkastet av [[Den annen verdenskrig|krigsutbruddet]], slik at han ikke lenger var istand til å forlate [[Det tredje riket]]. Under krigen regisserte han et par underholdningsfilmer.

Etter andre verdenskrig klarte ikke Pabst å gjenta suksessene fra mellomkrigstiden. Han arbeidet i en rekke land, blant annet Østerrike, [[Italia]] og [[Tyskland]], men måtte med tiden nøye seg med oppdragsverk. Imidlertid fikk han i 1953 en meget god mottagelse som [[opera]]regissør med fire oppsetninger i Italia, blant annet en storslått iscenesettelse av [[Aïda]] med [[Maria Callas]] i hovedrollen.<ref>{{Kilde www
|url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,818661,00.html
|tittel=Music: Pabst's Blue Ribbon
|utgiver=Time Magazin
|dato=10. august 1953
|besøksdato=17. juni 2012
|arkiv-dato=2012-06-17
|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120617133222/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,818661,00.html
|url-status=død
}}</ref>

Han ble rammet av [[Parkinsons sykdom]] i 1957, og dette medførte slutten for hans karriere. Han døde i 1967, og ble bisatt i en æresgrav i [[Wien]]s hovedgravlund, [[Wiener Zentralfriedhof|Zentralfriedhof]].