Redigerer Georg Wilhelm Friedrich Hegel (avsnitt)

== Liv og virke ==
[[Fil:Georg Wilhelm Friedrich Hegel - Dorotheenstädtischer Friedhof - Berlin, Germany - DSC00377.JPG|thumb|Hegels grav]]
Hegel studerte teologi og filosofi i [[Tübingen]] mellom 1788 og 1793. Der ble han venner med den romantiske dikter [[Friedrich Hölderlin]] (1770–1843) og filosofen Friedrich [[W. J. von Schelling]] (1775–1854).

Etter sin eksamen arbeidet Hegel som privatlærer for familier i Bern og Frankfurt, hvor han møtte Hölderlin igjen. Inntil ca. 1800 var Hegel beskjeftiget med å utvikle sine tanker om religiøse og sosiale emner. Det ser ut til at han så seg selv i rollen som en slags reformator med forbilder hos den tyske opplysningstids store personligherer, for eksempel [[Lessing]] og [[Schiller]]. Men ved århundreskiftet vendte hans interesse seg i stedet mot [[Immanuel Kant]] (1724–1804). I 1801 fikk han arbeide på [[universitetet i Jena]], der han møtte Schelling igjen. I løpet av 1790-årene var Jena blitt et sentrum for [[kantianisme]], og Schelling var allerede blitt en av lederne for den romantiske bevegelse, da Hegel kom dit. Han hadde lært av [[J.G. Fichte]] (1762-1814), som var en av de toneangivende Kant-forskere. Sist på året 1801 utgav Hegel sitt første filosofiske verk, ''Differenz des Fichteschen und Schellingschen Systems der Philosophie,'' og inntil 1803 arbeidet han tett sammen med Schelling om utgivelsen av et tidsskrift for kritisk filosofi.

Sist i 1806 hadde Hegel avsluttet sitt første hovedverk, ''Phänomenologie des Geistes'' (utgitt i 1807), som avviker en del fra hans tidligere, mer schellingske påvirkning. Schelling oppfattet en kritikk i forordet til Fenomenologien som rettet mot sitt arbeid, og deres vennskap sluttet brått.

Da Napoleons tropper besatte Jena, ble universitetet lukket nettopp da Hegel gjorde manuskriptet ferdig, og han forlot byen. Mens han var arbeidsledig kastet han seg over arbeidet som avisredaktør i [[Bamberg]], men fra 1808 til 1815 var han rektor og filosofilærer på et gymnasium i [[Nürnberg]]. I samme periode ble han gift og fikk barn, mens han skrev på det neste hovedverk, ''Wissenschaft der Logik''.

I 1816 fikk han igjen arbeid som professor, denne gang ved [[universitetet i Heidelberg]], men allerede i 1818 ble han tilbudt professoratet i [[Berlin]], hvor han arbeidet til sin død. Det var datidens mest ettertraktede stilling for en filosof, og Hegel ble etterhånden meget berømt og han fungerte som universitetets [[rektor]] i flere perioder.