Redigerer Georg Kolbe (avsnitt)

== Liv ==
Georg Kolbe var sønn av en kunstinteressert malermester og studerte maleri og tegning i [[Dresden]], [[München]] og ved [[Académie Julian]] i [[Paris]].<ref name="kolbemuseum">[http://www.georg-kolbe-museum.de/georg-kolbe/biografie/ Biografi] {{Wayback|url=http://www.georg-kolbe-museum.de/georg-kolbe/biografie/ |date=20131106184453 }} på internettsiden til [[Georg Kolbe-museet]] i Berlin]</ref>

Under sitt opphold i Roma i perioden 1898 til 1901 begynte han med billedhuggeri og fikk teknisk råd og hjelp av blant andre billedhuggeren [[Louis Tuaillon]]. Han reiste i 1902 tilbake til Tyskland, først til [[Leipzig]] og deretter Berlin, hvor han ble opptatt i kunstnerforbundet [[Berlin-secesjonen]]. I Berlin fikk som sin agent byens mest kjente kunsthandler, Paul Cassirer. I 1905 ble Kolbe en av de første stipendiater i [[Deutsche Künstlerbund|det tyske kunstnerforbundets]] hus i [[Firenze]], ''Villa Romana''. Han besøkte i 1909 [[Auguste Rodin]]s atelier i Meudon, Paris.<ref>[http://www.frankfurter-hauptfriedhof.de/adam.htm Internettside] {{Wayback|url=http://www.frankfurter-hauptfriedhof.de/adam.htm |date=20131110180939 }} om [[Hauptfriedhof Frankfurt|Hovedkirkegården i Frankfurt am Main]], lest 9. november 2013</ref> Han traff aldri Rodin personlig, slik oppfatningen var i samtiden, men<ref name="MFT">[http://www.deutsche-biographie.de/pnd118777734.html Maria Freifrau von Tiesenhausen ''Kolbe, Georg''] i Neue Deutsche Biographie 12 (1979), s. 445-446 (nettutgaven), lest 9. november 2013</ref> Kolbes senere arbeider er påvirket av Rodins verker.<ref name="MFT" /> Omkring 1911 til 1912 fant Kolbe frem til et selvstendig formspråk.<ref name="kolbemuseum" /> Hans hovedverk fra denne perioden er ''Danserinnen'' (''die Tänzerin'') som tilhører Nasjonalgalleriet i Berlin: en slank pikefigur begir seg med lukkede øyne og utstrakte armer inn i en harmonisk dansebevegelse.<ref>[http://www.georg-kolbe-museum.de/georg-kolbe/werke/ Bilde av ''Danserinnen'', Kolbemuseet] {{Wayback|url=http://www.georg-kolbe-museum.de/georg-kolbe/werke/ |date=20131026062502 }} lest 10. november 2013</ref> Denne bronsefiguren er et av de mest kjente tyske kunstverk fra 1900-tallet, og finnes bare i [[unikum|ett eksemplar]].

Kolbe meldte seg i 1915 frivillig til tjeneste under [[den første verdenskrigen]] og ble fra 1916 gitt i oppdrag å arbeide med minnesmerker etter falne.<ref name="MFT" /> Senere ble han beordret til [[Konstantinopel]], hvor han også fikk arbeide som billedhugger.<ref name="kolbemuseum" />

Etter krigen fikk Kolbe en ledende posisjon i Berlins kunstverden og var professor allerede i 1918.<ref name="MFT" /> I 1919 ble han medlem av [[Preußischen Akademie der Künste|Det prøyssiske kunstakademiet]] og samme år leder av [[Freie Secession]] som i 1914 hadde brutt ut av Berlin-secesjonen. Kolbe tilhørte en krets av kunstnere som blant annet omfattet de ekspresjonistiske malerne [[Karl Schmidt‑Rottluff]], [[Ernst Ludwig Kirchner]] og [[Max Pechstein]].

Kolbe traff sin hustru i [[Bayreuth]] i 1901; i 1927 døde hun uventet. I årene 1928 til 1929 bygget Kolbe sitt bolig- og atelierhus i Sensburger Allee i Westend i Berlin, dagens [[Georg Kolbe-museet|Georg Kolbe-museum]]. Verkene ''Requiem'', ''Einsamer'' og ''Pietà'' kom alle relativt kort tid etter hustruens død, og finnes i museet.

Georg Kolbes stil ble delvis akseptert av [[nasjonalsosialistene]] da disse kom til makten i Tyskland i 1933. Kolbe deltok på utsillinger også under den nasjonalsosialistiske periode. Samtidig ble blant andre Kolbes verk «[[Rathenau-Brunnen|Rathenaufontenen]]» fra 1928 ødelagt av myndighetene. Den abstrakte skulpturen som var laget til minne om den jødiske utenriksminister [[Walther Rathenau]], ble gjenreist i 1948 på sitt opprinnelige sted i [[Volkspark Rehberge]] i [[Wedding]], Berlin. Kolbe avslo å lage portrettet av [[Adolf Hitler]],<ref name="kolbemuseum" /> men utførte «Riksarbeidsfører» [[Konstantin Hierl]]s byste i 1942.<ref>[http://www.gdk-research.de/db/apsisa.dll/ete Internetsiden til GDK-RESEARCH] med billedbase for [[Grosse Deutsche Kunstausstellung]] i München 1937–1944, lest 7. november 2013</ref> Han engasjerte seg for ekspresjonistiske kunstnervenner og var den siste president i det tyske kunstnerforbundet inntil dette ble forbudt i 1936.<ref>[http://www.kuenstlerbund.de/deutsch/historie/deutscher-knstlerbund/index.html Internettsiden til Deutscher Künstlerbund] lest 10. november 2013.</ref>

I 1945 kom Kolbe med skulpturen ''Den befridde (Der Befreite)''. Georg Kolbe døde i 1947 og var virksom til det siste, på tross av et stadig dårligere syn og kreftsykdommen han led av.