Redigerer Georg Kaiser (avsnitt)

== Liv og virke ==
I årene 1899–1901 arbeidet Kaiser som kontorist ved [[Allgemeine Elektricitäts-Gesellschaft|AEG]] i [[Buenos Aires]] men ble tvunget til å vende tilbake til Tyskland etter å ha fått [[malaria]]. Der ble han innlagt på sanatorium flere ganger. Han giftet seg i 1908 og kunne leve av dramatikken han skrev, men kom stadig i finansielle vanskeligheter og ble dømt til en kortere fengselsstraff for bedrageri i 1921. 

''Die Bürger von Calais'', som var et historisk antikrigsdrama skrevet i 1913, ble ikke oppført før i 1917. Det ble den første suksessen til Kaiser. Stykket er svært språklig kompakt, med en [[dialog]] som omfatter mange følelsesmessige [[monolog]]er som er inspirert av den poetiske telegramstilen til [[August Stramm]]. På samme måte som i de andre verkene til Kaiser fra denne perioden, kan man merke påvirkning fra filosofien til [[Friedrich Nietzsche|Nietzsche]]. Det er et ekspresjonistisk forvandlingsdrama der personene er typer og idébærere. Han kalte selv stykkene sine for «tankespill», og kombinasjonen av idealistiske ekstatiske visjoner av menneskelig fullkommenhet og intellektuell formbevissthet er karakteristisk.

''Von morgens bis mitternachts'', som ble filmatisert av [[Karlheinz Martin]] i 1920, ble skrevet i 1912 og første gang fremført i 1917. Det er et av de mest oppsette verkene innen tysk ekspresjonistisk teater, og handler om en kasserer (spilt av [[Ernst Deutsch]] i filmen til Martin) i en liten bank i W. ([[Weimar]]) som ble oppmerksom på hvor mye makt det ligger i penger av en besøkende rik italiensk kvinne. Han underslår 60&nbsp;000 mark og rømmer til B. ([[Berlin]]), der han forsøker å finne nye opplevelser gjennom sport, romantikk og religion, men ender bare opp med å bli frustrert.

Kaiser sitt drama ''Nebeneinander'' fra 1923 hadde premiere i Berlin 3. november 1923, og ble regissert av [[Berthold Viertel]]. Med dette stykket fjernet Kaiser seg fra ekspresjonismen i de tidligere verkene. Han bruker en mer avrundet karakterisering og en mer realistisk, men komisk dialog for å fortelle en historie om en idealistisk pantelåner som lider under den tyske hyperinflasjonen på 1920-tallet.

Kaiser samarbeidet med komponisten [[Kurt Weill]] under en-akter-operaen ''Der Protagonist'' (1926), ''Der Zar lässt sich photographieren'' (1928) og ''Der Silbersee'' (1933). Etter musikalen ''Silbersee'' fikk han utgivelsesforbud av [[nazist]]ene. I 1938 emigrerte han til [[Sveits]] med elskerinnen sin.

Senere videreutviklet han kritikken av den moderne tekniske og kapitalistiske verden som hadde kjennetegnet ''Gastrilogin''. Han begynte deretter å skrive dramatikk på vers med [[mytologi]]ske tema.