Redigerer Georg II av Storbritannia (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Tidlig liv ===
''HSH'' hertug Georg August av Hannover ble født på Herrenhausen i [[Hannover]], [[Tyskland]]. Han var sønn av [[Georg I av Storbritannia|Georg Ludwig]], på den tid arveprins av [[Hannover (stat)|Braunschweig-Lüneburg]], og hans kone, [[Sophie Dorothea av Braunschweig-Lüneburg]]. Foreldrene skiltes i [[1694]].

Hertugen giftet seg med prinsesse [[Caroline av Ansbach]] i [[1705]]. Prinsesse [[Hedvig Sophia av Sverige]] ble også vurdert som hustru, da hun ble enke i [[1702]].

=== Lov om arvefølgen ===
{{Utdypende artikkel|Act of Settlement}}
Under lovforslaget i 1701, ble arveprinsens posisjon et viktig emne. Etter at [[Anne av Storbritannia|Anne]] ble dronning i 1702, gav hun ham en utmerkelse i [[hosebåndsordenen]] i 1706. Hun gjorde ham til hertug av Cambridge, jarl av Milford Haven, vicomte Northallerton og baron Tewkesbury den [[9. november]] samme år.

Da dronningen døde den 1. august 1714, ble Georg Augusts far, Georg Ludwig, kong [[Georg I av Storbritannia|Georg I]]. Han selv ble automatisk gjort til [[hertug av Cornwall]], [[hertug av Rothesay]] og [[jarl av Carrick]]. Kongen gjorde ham til prins av Wales og jarl av Chester den [[27. september]] [[1714]].

=== Uoverensstemmelse med kongen ===
Prinsen av Wales hadde et utrolig dårlig forhold til faren. Da prinsessen av Wales fikk en sønn, prins George William, i 1717, oppstod det en familiekrangel. Prinsen av Wales insisterte på å ha [[hertugen av Newcastle]] som fadder i dåpen, en person kongen avskydde, mens kongen foreslo sin bror hertugen av York og Albany. Krangelen førte til at prinsen angrep kongen i all offentlighet, og han ble satt i midlertidig arrest. Etter hendelsen fikk ikke sønnen komme på besøk til kongens residens, [[St. James Palace]]. Han ble også fratatt sine seremonielle plikter.

=== Politisk motstand ===
Prinsen gjorde alt han kunne for å folk til å opponere mot Georg Is styre. Hans London-residens, Leicester House, ble møtested for kongens motstandere, blant andre Sir Robert Walpole og vicomte Townshend. I 1720 foreslo Walpole et forlik mellom kongen og prinsen. Det samme året tiltrådte Walpole sin politiske stilling igjen, som han var blitt fjernet fra 1717.

Under krisen forårsaket av [[South Sea Company|South Sea-boblen]] steg Sir Robert til topps i britisk politikk. Walpole og [[Whig]]partiet var dominerende, fordi kongen fryktet at [[Tory]]partiet ikke støttet tronfølgen stadfestet i [[Act of Settlement]]. Dominansen whigene hadde var så sterk at toriene ikke fikk politisk innflytelse før et halvt århundre var gått. Reelt sett hadde Sir Robert full kontroll over de britiske myndighetene, men da han gikk over på kongens side, mistet han prinsen av Wales' støtte.