Redigerer Georg Heinrich Ulrich Wasmuth (avsnitt)

== Utdannelse og karriere ==
[[Fil:Anatomical theatre Leiden.jpg|miniatyr|Et anatomisk teater. (Leiden, 1610)]]
I 1736 ble opplæringsinstitusjonen [[Theatrum Anatomico-Chirurgicum]] etablert i København. Dette var et [[anatomisk teater]] som var del av et kongelig opplysningsprosjekt. Målet var å sikre et bredere, bedre helsetilbud til befolkning og militærvesen.<ref>Ruud (2015), s. 37</ref> Wasmuth avla i 1748 «Chirurgisk Examen» ved Theatrum Anatomico-Chirurgicum.

=== Trondheimstiden ===
Etter avlagt eksamen i København fikk Wasmuth stilling som den første ene-bartskjær og stadskirurg i Trondheim.<ref name=":0" />

I 1755 var han den første i landet som vaksinerte mot [[Kopper (sykdom)|kopper]]. Det foregikk ved såkalt inokulasjon. Den første han inokulerte var hans egen sønn på halvannet år. Deretter inokulerte han flere andre barn.<ref name=":3">Eriksen (2010), s. 349</ref> Han ble ved et tilfelle hentet til Stjørdal for blant annet å inokulere sogneprestens barn. Ved påsketider 1756 reiste han til Kristiansund for en periode. Hans totale pasienttall er oppgitt til 115. Inokulasjonene forløp ikke helt uten problemer. I Stjørdal fikk sogneprestens sønn et krampeanfall etter behandlingen. Wasmuth hadde lagt merke til at barnet var «blodrikt» og ville årelate ham, men fikk ikke tillatelse.<ref name=":3" />

I 1758 ble han regimentskirurg ved [[Trondhjemske regiment|2dre trondhjemske regiment]].<ref>Skrondal (1961), s. 96–100</ref><ref>2dre regiment stemmer ikke med det geografiske området. Det kan ha vært 3die trondhjemske regiment</ref> Som regimentskirurg måtte han delta ved alle militærutskrivninger i det store regimentsdistriktet. Av den grunn var han ofte borte fra byen, uten at han søkte om permisjon eller sørget for vikar. Både amtmann og [[magistrat]] var misfornøyde med disse fraværene. Ved en anledning nektet stiftamtmann Fredrik Rantzau (1747–1780) å gi Wasmuth fri skyss, da han nok en gang hadde fått ordre om å møte ved utskrivningene. I 1762 skrev Rantzau en klage over at han «ilde beobagter» stadskirurg-embetet. Ikke fikk de syke tilsyn – og ikke ble folk i byen barbert. Wasmuth innså at dette ikke kunne fortsette. I 1763 fikk han kongens tillatelse til å selge sin kirurgipraksis. Stadskirurgstillingen var lønnet med 300 riksdaler, men han sa den fra seg for et engangsbeløp på 400 riksdaler fra ettermannen, Johan Frederik Fischer, som tiltrådte 9. september 1763.<ref>Skrondal (1961), s. 96–97</ref><ref>{{Kilde www|url=https://runeberg.org/nolaeger/0565.html|tittel=553 (Norges læger i det nittende aarhundrede : (1800-1871))|besøksdato=2022-07-16|dato=1873|fornavn=Frantz Casper|etternavn=Kiær|språk=no|verk=runeberg.org}}</ref>

=== Orkdalstiden ===
Etter å ha sluttet som stadskirurg i Trondheim, flyttet Wasmuth med sine sju barn til Orkdal. Der kjøpte han gården Ekli (også skrevet Eikli)<ref name=":0">Fagerli (2015), s. 77</ref> og opprettet det dansk-norske rikes første stasjonære øyeklinikk utenfor en by.<ref name=":2">Ruud (2015), s. 39</ref> Han opererte pasienter som hadde grå stær med en ny operasjonsteknikk, som den franske legen [[Jacques Daviel]] hadde utviklet. Daviel offentliggjorde i 1752 en metode kalt linseekstraksjon, der den syke linsen ble fjernet fra øyet. Allerede 11 år senere brukte Wasmuth denne metoden. Tidligere hadde stæroperasjonene foregått ved at linsen ble presset bakover/nedover fra pupillaråpningen og inn i glassvæsken ved hjelp av en nål. De som foretok slike operasjoner ble kalt «stærstikkere». Instrumentene ble ikke sterilisert mellom hver operasjon, og faren for infeksjon var stor. Den nye teknikken var bedre også når det gjaldt dette.<ref>{{Kilde www|url=http://www.oyesenteret.no/index.php/nb/11-gra-staer/19-et-moderne-medisinsk-mirakel?start=2|tittel=Nyere metoder - Side 3|besøksdato=2022-07-16|verk=www.oyesenteret.no|arkiv-dato=2022-07-16|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220716111850/http://www.oyesenteret.no/index.php/nb/11-gra-staer/19-et-moderne-medisinsk-mirakel?start=2|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Om grå stær og dens behandling|publikasjon=Det Kgl. Norske Videnskabers Selskabs Forhandlinger|dato=1985|forfattere=Ringvold, Amund|sider=43–50}}</ref>

Wasmuth hadde forbindelser til intellektuelle miljøer, og gjennom tiden i København ble han del av nettverk der opplysningsidealer, sosial og moralsk forpliktelse sto sterkt. Hans virksomhet ble kjent langt utenfor Orkdal, og den danske avisen ''[[Berlingske|Berlingske Tidende]]'' omtalte hvordan han behandlet pasienter fra alle lag av folket. «De Formuende for Betaling, og de Fattige gratis.»<ref name=":2" />

I 1765 giftet Wasmuth seg med enken Johanna Sofia Ibsen og ble eier av gården [[Gjesvål]] og en halv kirkepart i Orkdal kirke.<ref name=":1" /> Han ønsket å bygge sykehus på Gjesvål, men fikk ikke tillatelse av [[Amtmann|amtmannen]].<ref name=":0" />