Redigerer Georadar (avsnitt)

==== Teknologi ====
En sammenlignbar og mer allment kjent teknologi er ekkolodd. Forskjellen ligger i at georadar, i motsetning til ekkolodd som nytter lydbølger, benytter radiobølger. Begge teknologiene benytter således tilsvarende prinsipp for måling av refleksjon av utstrålt effekt.

Når radiobølgene som georadaren sender ut treffer et objekt/grenseflate som er begravet under bakken, fanger mottakerantennen opp differansen eller variasjoner i det reflekterte signalet. Disse variasjonene kan skyldes refleksjoner fra metalliske eller ikke-metalliske gjenstander, mellom løst og fast materiale, eller endringer i sammensetningen av jordlagene, eksempelvis fra organisk til ikke-organisk materiale. Et eksempel på dette kan være fra treverk til sand. Hvordan disse radiobølgene reflekteres er avhengig av den den dielektriske konstanten til materialet. Den dielektriske konstanten, bedre kjent som [[permittivitet]], er et uttrykk som beskriver et materials evne til å polarisere seg, eller lagre elektrisk energi, i et elektrisk felt <ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=permittivitet|url=https://snl.no/permittivitet|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-01-24|besøksdato=2023-05-31|språk=no|fornavn=Johannes|etternavn=Skaar}}</ref>. Den representerer forholdet mellom det elektriske feltet som påføres materialet, og det resulterende elektriske forskyvningsfeltet som oppstår inne i materialet. Permittiviteten varierer mellom forskjellige materialer og kan påvirkes av faktorer som temperatur, fuktighet og frekvensen av det påførte elektriske feltet <ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.com/books?id=16PV-fhKasoC&newbks=0&hl=no|tittel=Ground Penetrating Radar|etternavn=Daniels|fornavn=David J.|dato=2004-08-20|utgiver=IET|isbn=978-0-86341-360-5|språk=en}}</ref>. Vann er et eksempel på noe som har svært høy permittivitet, mens metaller har stort sett meget lav permittivitet. Materialer som eksempelvis keramikk, leire, glass, betong, jord, stein, sand og plast har ulik permittivitet. 

Når elektromagnetiske bølger passerer gjennom et materiale, vil de oppleve endringer i hastigheten og retningen avhengig av permittiviteten og ledeevnen til materialet. Dette fører til refleksjoner og refraksjoner av bølgene når de krysser grensesnittet mellom ulike materialer. Georadar kan ved hjelp av signalprosessering analysere disse signalene og identifisere og kartlegge ulike underjordiske strukturer og egenskaper, herunder tykkelsen til ulike lag.

Permittiviteten til et materiale påvirker også penetrasjonsdybden til georadarsignalene. Materialer med høy permittivitet, som vann eller keramikk, kan absorbere og dempe elektromagnetiske bølger raskt, noe som begrenser penetrasjonsdybden. Materialer med lav permittivitet, som stein eller sand, tillater at signalene trenger dypere inn før de reflekteres tilbake. Valg av frekvens kan til dels motvirke/dempe effekten/virkningen av permittiviteten. For eksempel kan lav permittivitet være gunstig når man forsøker å finne arkeologiske strukturer eller underjordiske objekter, mens høy permittivitet kan være mer gunstig når man ønsker å oppdage grunnvann eller fuktighet i jorden.

Samlet sett kan en si at valg av frekvens påvirker oppløsning og penetrasjonsdybde, og frekvensvalget i kombinasjon med undergrunnens sammensetning, fuktighet og temperatur avgjør til slutt kvaliteten på resultatet (detaljnivået på radarprofilen).<gallery>
</gallery><gallery>
Fil:Calvary line 23.jpg|En radarprofil utgjør et digitalt, vertikalt snitt gjennom jordsmonnet
Fil:LINE21.jpg|alt=
Fil:Subglacial Lake Mars Annotated.jpg|Systemprosessering bidrar til å gjøre analysen enklere
Fil:Calvary depth slices.jpg|Radarprofilene kan omgjøres til dybdeskiver som viser horisontale snitt gjennom jordsmonnet
</gallery>