Redigerer Geoffrey de Montbray (avsnitt)

== Liv og virke ==
Geoffrey kom fra, som hans navn indikerer, fra [[Montbray]] i dagens franske departement [[Manche]], nærmere bestemt Saint-Lô i dagens region Basse-Normandie, innenfor det daværende [[hertugdømmet Normandie]].<ref name="Keats-Rohan">Keats-Rohan, K.S.B. (1999): ''Domesday People, A Prosopography of Persons Occurring in English Documents 1066–1166'', '''I''', Woodbridge: The Boydell Press, s. 228</ref> Han kom fra en adelsfamilie, men dens opprinnelse er uklar. Orderic hevdet at Robert de Montbray, jarl av Northumberland, var hans nevø, noe som har ført til den antagelse at Roger de Montbray var hans bror.<ref name="allan">Allen, Richard (2009): [http://theses.gla.ac.uk/1218/1/2009allenphd%5Bedited%5D.pdf ''The Norman Episcopate, 989–1110''] (PDF), '''I''', University of Glasgow, s. 176</ref> Forfatteren av De statu, en [[kannik]] ved katedralen ved navn John, har kommet med ytterligere informasjon om Geoffreys andre søsken, og ikke bare på navnene til hans søstre, men også navngir en bror, Mauger,<ref name="allan"/> eller Malger.

I 1049 fikk Geoffrey bispesetet Coutances, arrangert av hans bror Mauger.<ref name="allan"/> Geoffrey ble innviet i [[Rouen]] den 12. mars 1049, antagelig av Mauger, erkebiskop av Rouen på denne tiden,<ref>Le Patourel, John (mai 1944): «Geoffrey of Montbray, Bishop of Countances, 1049–1093», ''The English Historical Review'', '''59''' (234), s. 134</ref> men ikke identisk med hans bror av samme navn. Senere det samme året ved kirkerådet i Reims det samme året ble han anklaget for [[simoni]], det vil si at han hadde kjøpt sitt kirkelige embete.<ref name="Neveux">Neveux, François (2008): ''The Normans; The Conquests that Changed the Face of Europe'', overs. Howard Curtis, London: Constable & Robinson, Ltd., s. 85</ref> I sitt forsvar hevdet Geoffrey at han var uten kunnskap at hans bror hadde kjøpt bispesetet for ham. Selgeren var bortimot helt sikkert hertug [[Vilhelm I av England|Vilhelm]]. Han eide det meste, om i hele Coutances, på denne tiden. Ved kirkerådet uttalte Geoffrey at da han hørte om transaksjonen forsøkte han å nekte sin ordinasjon og forsøkte å flykte. Hans forsvar var at han ble tvunget inn i posisjonen ved makt, således selv uskyldig.<ref name="Neveux"/><ref>Le Patourel, John (mai 1944): «Geoffrey of Montbray, Bishop of Countances, 1049–1093», The English Historical Review, 59 (234), s. 134, note 1.</ref> Han fikk beholde sitt bispesete ved å sverge på sin gode tro.<ref name="Neveux"/>

Hvor irregulær hans valg som biskop enn hadde vært, sto Geoffrey overfor store problemer som administrator av setet. Det var i dårlig forfatning <ref name="LePatourel_135">Le Patourel, John (mai 1944): «Geoffrey of Montbray, Bishop of Countances, 1049–1093», s. 135</ref> etter et århundre med stadige [[viking]]angrep fra nordboere i [[Skandinavia]]. Det var også få kanniker, og ingen bøker, bibler eller utsmykning.<ref name="LePatourel_135"/> En lang rekke tidligere biskoper hadde bodd i Rouen eller Saint-Lô og vært altfor langt unna til være aktivt deltagende i gjenoppbyggingen. De få [[relikvie]]r som var blitt berget var fra to tidligere biskoper, den hellige Lô og den hellige Rumpharius, var blitt oppbevart ved kirken St. Sauveur i Rouen. I løpet av sin tid som biskop fikk Geoffrey fullført byggingen av den [[Romansk arkitektur|romanske]] katedralen som ble påbegynt av hans forgjenger biskop Robert, og deler av dette byggverket har overlevd i dag under [[Gotisk arkitektur|gotisk dekke]].<ref name="Dennis"/> Han rekonstituerte [[domkapitel]]et ved å tilbakekalle de kanniker som hadde blitt satt inn ved kirken Saint-Lô i Rouen og etablerte dets kirkehierarki. Det var også under hans tid han kirken fikk offisiell bekreftelse fra hertugen av Normandie for sine besittelser. Det er også bevis som knyter opprinnelsen av kulten til [[jomfru Maria]] til Geoffreys tid.<ref name="Dennis"/>

Han skaffet midler fra andre adelige og fra deres krigsbytte på [[Sicilia]] til fullføre sin katedral som ble innviet i [[1056]]. Sammen med biskop [[Odo av Bayeux]], også en krigerbiskop som han selv, var han på slagmarken ved [[Slaget ved Hastings|Hastings]], og bidro til [[Normannere|normannisk]] seier over angelsakserne og deres konge [[Harald Godwinson]]. Ved Vilhelm Erobrerens kroning var det Geoffrey av Coutances som ble kalt fram for å erklære at deres hertug var konge.

Hans belønning for å bidra til erobringen av England var et mektig [[len]], dog spredt over 12 fylker. Geoffrey fulgte Vilhelm på hans besøk i Normandie i [[1067]], og da han var tilbake i England tok han ledende rolle i å slå ned bølgen av angelsaksiske opprør som brøt ut sommeren [[1069]]. Mens Vilhelm marsjerte nordover for å slå opprør i [[Mercia]] og [[Northumbria]], samlet Geoffrey sammen troppene som okkuperte [[London]], [[Winchester (England)|Winchester]] og [[Salisbury]] og førte til seier mot opprørerne som beleiret festningen [[Montacute Castle]] i september 1069. I [[1075]] dro han igjen ut for slå ned [[jarlenes opprør]], ledet av biskop Odo, og han beleiret festningen [[Norwich Castle]] og erobret den.

I mellomtiden hadde Vilhelm gitt Geoffrey betydningsfull lovmessige funksjoner, blant annet for Vilhelm selv oppholdt seg den meste av tiden i Normandie. I [[1072]] ledet Geoffrey den store rettssaken i [[Kent]] mellom de geistlige og biskop Odo (se ''[[Rettssaken i Penenden Heath]]''), og omtrent på samme tid over de mellom abbeden av Ely og hans plyndrere, og mellom biskopen av Worcester og abbeden av Ely, og det er en del grunner til tro at han i [[1086]] fungerte som representant for den undersøkelsen som endte opp i ''[[Dommedagsboken]]''. På omtrent samme tid fikk han også ansvaret for [[Northumberland]]. Han signerte også [[Forliket i Winchester]], som etablerte [[erkebiskop av Canterbury|erkebiskopen av Canterburys]] overherredømme over [[erkebiskopen av York]].

Som biskop var Geoffrey tilstede ved Vilhelms begravelse i [[1087]], og ble deretter året etter med i store opprøret mot [[Vilhelm Rufus]], Vilhelms nest eldste sønn som arvet England. Han gjorde [[Bristol]] til sin hovedbase, ettersom han hadde tilknytning til stedet (noe ''[[Domesday Book]]'' også viser) og hvor han bygd en stor festning. I kamphandlingene brente han [[Bath]] og herjet [[Somerset]], men før slutten av året måtte han underkaste seg den nye kongen. Han synes å ha vært i [[Dover]] med Vilhelm Rufus i januar [[1090]], men etter at han trakk seg tilbake til Normandie døde han der tre år senere. Hans troskap til Vilhelm Rufus’ bror, hertug [[Robert Curthose]] synes å ha vært et stridsemne for Curthoses yngre bror [[Henrik I av England|Henrik]] da den sistnevnte overtok området [[Cotentin]].