Redigerer Geoffrey av Monmouth (avsnitt)

== Biografi ==
Geoffrey var antagelig født en gang mellom [[1100]] og [[1110]]<ref name="DNB">Crick, J. C. (2004): «Monmouth, Geoffrey of (d. 1154/5)» i: ''Oxford Dictionary of National Biography'', Oxford University Press</ref> i [[Wales]] eller [[Welsh Marches]] (grenseområdene mellom Wales og England). Han må ha kommet i myndig alder ved [[1129]] da han er nedtegnet som vitne til et [[charter]]. I hans ''Historia'' refererer Geoffrey til seg selv som ''Galfridus Monumetensis'', «Geoffrey av Monmouth», hvilket indikerer en betydningsfull forbindelse til [[Monmouth]] i Wales, og som kan være en referanse til hans fødested.<ref name=Roberts98>Roberts: «Geoffrey of Monmouth, Historia Regnum Britanniae and Brut y Brenhinedd», s. 98.</ref> For sine samtidige var Geoffrey kjent som ''Galfridus Artur(us)'' eller varianter av dette.<ref name="DNB"/><ref name=Roberts98/> «Arthur» i disse versjonene av navnet kan muligens indikere navnet på hans far, eller et tilnavn grunnet Geoffreys lærde interesser.<ref name="DNB"/> Tidligere forskere antok at Geoffrey var waliser eller i det minste snakket [[walisisk]].<ref name="DNB"/> Imidlertid synes det som om hans kunnskap i walisisk har vært begrenset,<ref name="DNB"/> og det er i dag anerkjent at det ikke finnes noen virkelig bevis for at Geoffrey var waliser eller av [[Cambro-normannere|cambro-normannisk]] avstamning, i motsetning til eksempelvis [[Gerald av Wales]].<ref name=Roberts98/> Det er sannsynlig at hans bakgrunn er fra den samme [[fransk]]talende eliten ved den walisiske grensen som andre skribenter i samtiden som Gerald av Wales og [[Walter Map]], og [[Robert, 1. jarl av Gloucester]], som Geoffrey dediserte versjoner av sin ''Historia Regum Britanniae'' til.<ref name="DNB"/> Det har blitt argumentert, blant annet av historikeren [[Frank Stenton]], at Geoffreys foreldre kan ha tilhørt de mange [[Bretagne|bretonere]] som deltok i [[Vilhelm I av England|Vilhelm Is]] erobring av England i [[1066]] og deretter bosatte seg i den sørøstlige delen av Wales.<ref name=Roberts98/> Monmouth ble kontrollert av bretonske herrer siden [[1075]]<ref name=Roberts98/> eller [[1086]]<ref name="DNB"/> og navnene Galfridus og Arthur (om tolket som [[Patronymikon|patronymisk]] var mer vanlige blant bretonere enn walisere.<ref name=Roberts98/>

Han kan ha tjenestegjort en tid i et [[Benediktinerordenen|benediktinerkloster]] i Monmouth.<ref>Dunn, Charles W. (1958): ''Bibliographical Note to History of the Kings of Britain''. E.P Dutton & Co.</ref> Imidlertid synes det som om han tilbrakte det meste av sitt liv utenfor Wales. Mellom [[1129]] og [[1151]] opptrer hans navn på seks chartere i området [[Oxford]], tidvis titulert som magister («lærer»).<ref name="DNB"/> Han var antagelig andre [[kannik]] ved St. George's college, også kannik ved kirken der. Alle de chartere som er signert av Geoffrey ble også signert av [[Walter av Oxford|Walter]], erkediakon ved Oxford, også en kannik ved kirken der. Andre som også hyppig signerte de samme chartere var Ralph av Monmouth, en kannik av [[Lincoln (England)|Lincoln]].<ref name="DNB"/>

Den 21. februar 1152 vigslet erkebiskop [[Theobald av Bec]] Geoffrey som [[biskop av St Asaph]] i [[Wales]] etter at han hadde blitt ordinert som prest kun ti dager i forvegen. «Det er ingen bevis for at han noen gang besøkte sitt sete,» skrev [[Lewis Thorpe]], «og faktisk gjorde krigføringen til [[Owain Gwynedd]] det meget usannsynlig.»<ref>Fra Lewis Thorpes introduksjon til hans oversettelse av ''The History of the Kings of Britain'' (London: Penguin Books, 1966), s. 12.</ref> Han synes å ha dødd en gang mellom 25. desember [[1154]] og 24. desember [[1155]]. I henhold til walisiske krøniker overtok hans tilsynelatende etterfølger i St Asaph posisjonen i 1165.<ref name="DNB"/>