Redigerer Geoffrey Chaucer (avsnitt)

== Biografi ==
=== Bakgrunn ===
[[Fil:Geoffrey Chaucer, Tale of Melibee, Ellesmere Chaucer, mssEL 26 C 9, folio 153v cropped tight.jpg|thumb|left|Chaucer som en pilegrim fra Ellesmere-manuskriptet.]]Tradisjonelt blir det opplyst at Chaucer ble født i 1343 i [[London]], men nøyaktig dato og sted vites ikke med sikkerhet. Hans far og bestefar var begge vinhandlere i London, og i mange generasjoner før dem var familien handelsmenn i [[Ipswich]]. Hans navn er avledet fra det franske ordet ''chausseur'' som betyr [[skomaker]].<ref>. Chaucer er en fransk form av det latinske ''calcearius'', skomaker, og navnet er funnet i London og noen av de østlige fylkene så tidlig som andre halvpart av 1200-tallet. Navnet tyder på at familien var franske innvandrere. Noen av de med navnet Chaucer levde i Cordwainer Street, det vil si skomakernes kvarter, men mange av dem var vinhandlere. Jfr. [http://www.luminarium.org/medlit/chaucerbio.htm Geoffrey Chaucer Biography]</ref> I 1324 ble hans far, John Chaucer, kidnappet og tatt til fange av hans tante som håpet å få den tyve år gamle gutten til å gifte seg med hennes datter, i et forsøk på å beholde familiens eiendommer i Ipswich. Tanten ble satt i fengsel, og boten på £250 tyder på at familien var velstående i øvre middelklasse. John ble isteden gift med Agnes Copton som i 1349 arvet eiendom; blant annet 24 butikker i London fra hennes onkel, Hamo de Copton, som er beskrevet som «moneyer» (myntpreger) i [[Tower of London]].

Det er ingen detaljer om Chaucers første år og utdannelse, men sammenlignet med hans nære samtidige lyrikere, [[William Langland]] og den navnløse som kun kalles for [[Perledikteren|Pearl Poet]], er hans liv godt dokumentert med bortimot fem hundre skrevne stykker som vitner om hans karrière. Fra hans verker er det opplagt at han kunne lese fransk, italiensk og latin.

Den første gangen han nevnes i kilder er i 1357, i husholdningsopptegnelsene til [[Elizabeth de Burgh, 4. hertuginne av Ulster|Elizabeth de Burgh]], hertuginne av Ulster, da hans fars forbindelser sørget for at han ble adelskvinnens pasje. Han hadde posisjon også som hoffmann, diplomat og embetsmann foruten å arbeide for kongens innsamling og katalogisering av skrapmetall. I 1359, i begynnelsen av [[hundreårskrigen]], invaderte kong [[Edvard III av England|Edvard III]] Frankrike og Chaucer reiste med [[Lionel av Antwerpen]], 1. hertug av Clarence og andre sønn av Edward III og Elizabeths ektemann, som en del av den engelske hæren. I 1360 ble han tatt til fange under beleiringen av [[Reims]] og holdt som krigsfange. Han må ha blitt betraktet som en dyktig soldat for kongen og venner bidro med den store summen på £16 i løsepenger. Han ble deretter kjent en stund som «Fangen».

=== I kongens tjeneste ===
[[Fil:Geoffrey Chaucer (17th century).jpg|thumb|Et portrett av Geoffrey Chaucer fra 1600-tallet av en anonym maler.]]
Etter dette er detaljene om livet hans usikre, men det synes som om han reiste rundt om i [[Frankrike]], [[Spania]] og [[Flandern]], muligens som en budbringer og kanskje dro han til og med på pilegrimsreise til [[Santiago de Compostela]] i Spania. Omkring 1366 giftet Chaucer seg med [[Philippa (de) Roet]]. Hun var en hoffdame (''lady-in-waiting'') for Edvard IIIs dronning [[Philippa av Hainaut|Filippa av Hainault]], og var en søster av [[Katherine Swynford]], som senere, omkring 1396, ble den tredje hustruen til Chaucers venn og velynder, [[John av Gaunt]] (tredje overlevende sønn av Edvard III). Det er uklart hvor mange barn Chaucer og Philippa fikk, men tre eller fire er det antallet man vanligvis antyder. Hans sønn [[Thomas Chaucer]] hadde en glansfull karriere og ble førstehovmester for fire konger, utsending til Frankrike og ordstyrer av [[Underhuset (Storbritannia)|Underhuset]]. Thomas barnebarns sønn, [[John de la Pole, jarl av Lincoln]], var arving til den engelske tronen utpekt av [[Rikard III av England]], før han falt i [[slaget ved Stoke Field]] i 1487. Geoffreys andre barn var sannsynligvis blant annet Elizabeth Chaucy som ble nonne, Agnes som var deltager ved kroningen av [[Henrik IV av England]], og enda en sønn, Lewis Chaucer.

Det er antatt at Chaucer studerte juss ved [[Inns of Court|Inner Temple]] (en ''[[Inns of Court|Inn of Court]]'') på denne tiden, men dette er ikke bevist. Det er nedtegnet at han ble medlem av Edvard IIIs hoff som kammertjener (''valet''), livgarde (''yeoman'') eller herre (''esquire'') den 20. juni 1367, en posisjon som kan bety flere typer arbeid. Han reiste rundt flere ganger, noen ganger i rollen som kammertjener. I 1368 kan han ha vært tilstede ved bryllupet til Lionel av Antwerpen og Violante, en datter av [[Galeazzo II Visconti]], i [[Milano]] i [[Italia]]. To andre litterært lærde fra denne tiden, som også var til stede, var [[Jean Froissart]] og [[Francesco Petrarca]]. På denne tiden er det antatt at Chaucer selv var utøvende forfatter og hadde skrevet ''Hertuginnens bok'' (''The Book of the Duchess'') til ære for [[Blanche av Lancaster]], den avdøde hustruen til John av Gaunt som døde i 1369. Boken var et fortellende dikt i form av en [[drømmevisjon]].

=== Hemmelig agent ===
Chaucer reiste til [[Picardie]] i nordlige Frankrike som en del av et felttog og besøkte [[Genova]] og [[Firenze]] i 1373. Det er på denne italienske reisen at det er spekulert i om han kom i kontakt med den middelalderske italienske poesien, litterære former og fortellinger som han kom til å bruke senere. Det er mulig at han møtte Baccaccio og [[Francesco Petrarca|Petrarca]], men det er ikke bevist. Kanskje var det [[Dante Alighieri|Dante]] som senere inspirerte han til å bruke sitt morsmål i diktningen.

Han foretok senere en mystisk reise i 1377, hvor opptegnelser fra denne tiden er selvmotsigende i detaljene. Senere dokumenter synes å antyde at han var på en delegasjon sammen med den franske kronikøren Jean Froissart for å arrangere et ekteskap mellom den framtidige [[Rikard II av England|Rikard II]] og en fransk prinsesse, og således avslutte hundreårskrigen. Om dette var hensikten med reisen var den dog forgjeves, for noe ekteskap kom aldri i stand.

I 1378 sendte Rikard II Chaucer ut som hemmelig utsending til Visconti og til Sir [[John Hawkwood]], en engelsk leiesoldat, i [[Milano]]. Det er på denne personen Hawkwood som Chaucer baserte sin figur «Ridderen». Ridderen, basert på beskrivelsen av hans drakt og framtoning, synes identisk med hvordan en leiesoldat ville ha sett ut på [[14. århundre|1300-tallet]].

=== Lønn for strevet ===
[[Fil:Chaucer Troilus frontispiece.jpg|thumb|Chaucer leser fra sitt ''Troylus og Criseyde'': fra et tidlig manuskript fra 1400-tallet nå oppbevart ved Corpus Christi College, Cambridge.]]En mulig indikasjon på at hans karrière som forfatter ble anerkjent ved hoffet kom da kong Edvard III bevilget Chaucer en gallon (4,5 liter) med vin daglig for resten av hans liv for en uspesifisert oppgave. Dette var en uvanlig belønning, også i ettertiden, men det ble gitt på en festdag, [[Georg ridderen|St. Georgsdagen]] (23. april) 1374 da kunstneriske prestasjoner tradisjonelt ble belønnet. Det er antatt at kongen priset et av Chaucers tidlige dikt, men det er ikke kjent hvilket, dog tyder et dikt for en konge at han var en forløper for senere laurbærkronede diktere ([[poet laureate]] = hoffdikter). Chaucer fortsatte å motta sitt vederlag i flytende form inntil Rikard II kom til makten, og det ble da omgjort til et tilskudd i rede penger den 18. april 1378.

Chaucer fikk den svært håndgripelige jobben som kontrollør av ullhandelen ved Londons havn som han begynte den 8. juni 1374. Han må ha vært godt rustet for denne rollen ettersom han fortsatte i den i de neste tyve årene, noe som var en lang periode på denne tiden. Hans liv er fortsatt udokumentert for mesteparten av de neste ti årene, men antagelig skrev han (eller begynte skrivingen) av sitt mest berømte verk i løpet av denne perioden. Han ble nevnt i noen juridiske papirer den 4. mai 1380 som involverte ham i «raptus» av eller med en Cecilia Chaumpaigne. Hva ''raptus'' menes her, voldtekt eller mest sannsynlig bortførelse, eller ganske enkelt en form for galskap, er ikke klart.<ref>Det latinske begrepet «raptus» har flere betydninger. I sin klassiske betydning har den to meninger, en åndelig (ekstase) og en poetisk (bortførelse). I Roma betydde ''raptus'' ikke nødvendigvis voldtekt (engelsk ''rape''), men «ført bort mot sin vilje», eksempelvis for tvunget ekteskap.</ref> Hendelsen synes å ha blitt løst hurtig ved at Chaucer betalte for å unngå rettssak, og tvisten synes ikke å ha endret Chaucers omdømme. Det er ikke kjent om Chaucer var i London ved [[Bondeopprøret i England|bøndenes opprør]] i 1381 og da [[Tower of London]] ble stormet.

=== Begynnelsen på ''Canterbury-fortellingene'' ===
Mens han fortsatt arbeidet som kontrollør synes det som om han flyttet til [[Kent]], etter å ha blitt utpekt som en av fredskommisjonærene der på en tid da en fransk invasjon var en mulighet. Muligens startet han arbeidet med ''Canterbury-fortellingene'' tidlig på [[1380-årene|1380-tallet]]. «[[Pilgrims' Way|Pilegrimenes veg]]», som hans [[fiksjon|fiktive]] figurer benytter på sin veg til [[Canterburykatedralen|katedralen i Canterbury]], går gjennom Kent. Han ble også et parlamentsmedlem for Kent i 1386. Det er ingen referanser etter denne datoen til hans hustru Philippa, og antagelig døde hun i 1387. Chaucer overlevde de politiske urolighetene som ble satt i gang av den såkalte «lordenes appeller», det vil si en gruppe mektige baroner som kom sammen for å ta den politiske makten fra kong Rikard II, og til tross for at Chaucer selv kjente godt flere av de som ble henrettet etterpå.

Den 12. juli 1389 ble Chaucer utpekt som skriver av kongens verker, en form for formann for å organisere det meste av kongens byggeprosjekter. Ingen betydelige arbeider ble påbegynt i hans tid, men han ledet reparasjoner av [[Palace of Westminster|Westminster Palace]], [[St. George's Chapel]] ved [[Windsor]], og fortsatte byggingen av kaianleggene ved Tower of London, og bygde standene for en turnering som ble holdt i 1390. Det må ha vært en vanskelig jobb, men det betalte godt &mdash; to [[Britisk shilling|shilling]]er om dagen &mdash; over tre ganger mer enn hans lønn som kontrollør. I september 1390 forteller opptegnelser at han ble ranet og mulig også skadet mens han holdt på med sin forretning, og det var kort tid etter at han sluttet å arbeide for kongen. Omtrent rett etter, den 22. juni, begynte han som stedfortredende forstmester for den kongelige skogen i [[North Petherton]] i [[Somerset]]. Dette var mer en posisjon hvor vedlikehold var en viktig del av embetet, men ikke uten muligheter til skaffe seg inntekter. Det er antatt at han stoppet skrivingen av ''Canterbury-fortellingene'' mot slutten av dette tiåret.

=== Chaucer dør ===
Kort tid etter at hans velynder Rikard II ble styrtet i [[1399]] forsvinner Chaucer ut av de historiske opptegnelsene. Det er antatt at han døde av en ukjent grunn den 25. oktober 1400, men det er intet solid bevis for denne datoen. Kilde for datoen er en inngravering på hans gravstein, og den ble reist mer enn hundre år etter hans død. Det finnes noen fantasifulle spekulasjoner<ref>Spekulasjonen ble mest nylig fremmet i [[Terry Jones]]' bok ''Who Murdered Chaucer?: A Medieval Mystery'' (2003).</ref> om at han ble myrdet av Rikard IIs fiender, eller til og med på ordre fra hans etterfølger [[Henrik IV av England|Henrik IV]], men det finnes ingen sikre bevis som støtter denne hypotesen, annet enn at han ikke etterlot seg et testamente og antagelsen om at han var kritisk til kirken.

Den nye kongen, Henrik IV, fornyet bevilgninger som Rikard II hadde gitt Chaucer, men i ''Chaucers klage til sin pengepung'' (''The Complaint of Chaucer to his Purse'') antyder Chaucer at bevilgningene ikke ble betalt. Siste gang Chaucer blir nevnt i de historiske opptegnelser er den 5. juni 1400, da noe penger som han hadde skyldt ble betalt. Chaucer ble gravlagt i [[Westminster Abbey]] i London, noe som var hans rett i henhold til det arbeid og de posisjoner som han hadde holdt, og det nye huset som han leide i nærheten den 24. desember 1399. I 1556 ble hans levninger overført til en mer utsmykket grav og gjorde Geoffrey Chaucer til den første forfatter som ble æret i det område som i dag er kjent som ''Poetenes hjørne'' (''Poets' Corner'').