Redigerer Generasjonsbolig (avsnitt)

==Historie==
[[Olav Selvaag]] lanserte i 1958 «to-generasjonsboligen» for to generasjoner i samme familie. De skulle bo i samme hus, men i separate leiligheter.<ref>''Aftenposten'', 14. oktober 1958, side 5</ref> Navnet gikk senere over til «tre-generasjonsbolig» da det ofte var foreldre, barn og besteforeldre involvert.<ref>''Aftenposten'', 19. januar 1962, side 12</ref>

[[Norges Familieråd]] arbeidet for generasjonsboliger mange steder i landet, først i Asker, Oppegård, Askim, Røyken, Drammen, Lier, Ringerike, Nesodden og Trondheim.<ref>''Aftenposten'', 10. mai 1966, side 4</ref>

På 2010-tallet betegnes generasjonsbolig av Drammen kommune som et folkelig uttrykk for en boenhet hvor flere generasjoner av en familie bor sammen, men som ikke er to boenheter. Generasjonsbolig er en betegnelse som ikke brukes i plan- og bygningsloven.<ref>{{Kilde www|tittel = Ofte stilte spørsmål - Drammen kommune|url = https://www.drammen.kommune.no/no/Tjenester/Bolig-og-eiendom/Byggesak/Ofte-stilte-sporsmal/|verk = www.drammen.kommune.no|besøksdato = 2015-12-02|url-status=død|arkivurl = https://web.archive.org/web/20151208100012/https://www.drammen.kommune.no/no/Tjenester/Bolig-og-eiendom/Byggesak/Ofte-stilte-sporsmal/|arkivdato = 2015-12-08}}</ref>