Redigerer Gene Vincent (avsnitt)

== Karriere ==
=== Tidlig karriere ===
Han ble tidlig inspirert av [[country]], [[rhythm and blues]] og [[gospelmusikk|gospel]], og fikk 12 år gammel sin første gitar i gave av en venn. Som 17-åring slutten han på skolen, og gikk inn i [[U.S. Navy|marinen]] i 1952. Han ble stasjonert i [[Korea]], men deltok ikke i kamphandlinger under [[Koreakrigen]]. Han var i juli 1955 utsatt for en motorsykkelulykke der han fikk store skader i venstre ben, men han nektet å amputere. Dette gjorde at han haltet og hadde kroniske smerter resten av livet. 

Etter at karrieren i marinen brått var over, startet han rockabilly-bandet [[Blue Caps]] og skiftet navn til Gene Vincent. Bandet vant en lokal talentkonkurranse, og ble oppdaget av DJ-en «Sheriff Tex» Davis som ble deres manager. I 1956 skrev Vincent sangen «[[Be-Bop-a-Lula]]» og Davis tok en [[demo (musikk)|demo]] av sangen med til [[plateselskap]]et [[Capitol Records]], som straks skrev platekontrakt med Gene Vincent and his Blue Caps.

=== Suksessrike år ===
Sangen som hadde sikret bandet kontrakt var ikke med på deres [[debutalbum]], og var heller ikke valgt ut som deres første [[singel (musikk)|singel]]. Sangen ble [[A- og B-side|B-siden]] til «Woman Love», men var allerede blitt en radiofavoritt. «[[Be-Bop-a-Lula]]» overskygget A-siden, og etablerte Gene Vincent som rock 'n' roll-stjerne. Gene Vincent and his Blue Caps klarte aldri å kopiere denne suksessen, men ble kritikerrost for sanger som «[[Race with the Devil]]» (Nr. 96 på [[Billboard]]-listen) og «Blue Jean Bop» (Nr. 49). Bandet fikk en hit i 1957 med «Lotta Lovin'», som lå på [[Billboard]]-listen i 19 uker med 13.-plass som høyeste plassering. 

Gene Vincent ble i 1957 tildelt [[Salgstrofeer i musikkbransjen|gullplate]] for 2 millioner solgte eksemplarer av «Be-Bop-A-Lula» og 1,5 millioner solgte av« Lotta Lovin'». Senere samme år var han med på en turné i [[Australia]] med [[Little Richard]] og [[Eddie Cochran]]. Vincent hadde også en liten opptreden i filmen ''[[The Girl Can't Help It]]'' med [[Jayne Mansfield]], hvor han og Blue Caps spilte «Be-Bop-A-Lula».

«Dance to the Bop» ble utgitt 28. oktober 1957, og 17. november opptrådte Gene Vincent and his Blue Caps på [[Ed Sullivan|Ed Sullivan Show]]. Singelen ble Vincents siste hit i USA, og lå på Billboard-listen i ni uker med 23.-plass som beste plassering. Sangen ble også brukt i filmen ''Hot Rod Gang''.

=== Slutten av karrieren og tidlig død ===
I 1959 reiste Vincent til [[Europa]] for å fortsette karrieren etter at den hadde gått i stå i USA. Under en TV-opptreden i [[England]] skiftet han stil, og brukte svarte skinnklær. Han turnerte i [[Frankrike]], [[Nederland]], [[Tyskland]] og [[Storbritannia]] med sin «gamle» klesstil, men skinnbekledningen var tilbake da han i 1960 turnerte i Storbritannia sammen med Eddie Cochran. 16. april 1960 var han, [[Eddie Cochran]] og Eddie Cochrans forlovede ([[Sharon Sheeley]]), involvert i en bilulykke. De var på vei til London Airport i en privatleid [[drosje]] da sjåføren mistet kontroll over bilen. Sheeley og Vincent ble skadet, men overlevde. Cochran ble kastet ut av bilen og døde dagen etter.

Vincent flyttet til England i 1963, og fortsatte sin karriere der. I 1966 og 1967 var han tilbake i USA for å gjøre et forsøk på å gjenopplive karrieren der som [[folkrock]] og [[countryrock]]-artist, men uten særlig suksess. Han forble best husket for sine hitsingler på [[1950-tallet]]. 12. oktober 1971 døde han av blødende [[magesår]] under et besøk hos faren i [[California]], og han ble begravet på [[Eternal Valley Memorial Park]] i [[Newhall]] i California.

Gene Vincent ble innvalgt i [[Rockabilly Hall of Fame]] i 1997 (som den første), og i 1998 ble han valgt inn i [[Rock and Roll Hall of Fame]]. Han har også en stjerne på [[Hollywood Walk of Fame]].