Redigerer Geli Raubal (avsnitt)

==Bakgrunn==
Leo Raubal, Gelis far, døde da datteren var to år. Hennes mor tok arbeid som husmor på en [[klosterskole]], og hun og døtrene Geli og Elfriede (1910-93) bodde i en leilighet i det triste strøket ved Westbahnhof i [[Wien]] da Hitler hadde sonet ferdig sin fengselsstraff. Han ansatte sin halvsøster som husholderske i feriehuset sitt i [[Berchtesgaden]], og den syttenårige Geli ble med. Snart hentet Hitler begge til sin bolig i München. Han var stolt av sin pene, høyreiste søsterdatter som vakte mye oppmerksomhet i omgangskretsen hans. I Wien mintes en av Braun-søstrene (ingen slektninger av [[Eva Braun]]) som var Gelis naboer, at hun var så flott at Braun-piken en gang bare stanset, helt målløs, og så på henne. «Er du redd meg?» spurte Geli, og den andre svarte nei, hun bare beundret henne.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=yHFKDgAAQBAJ&pg=PT167&lpg=PT167&dq=geli+raubal+westbahnhof+wien&source=bl&ots=9QrdSPDtmO&sig=ACfU3U30ycNMlsoUldvyqC0AwV5eNF7hYg&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwjzteGQtrXzAhWOlosKHS6TAkMQ6AF6BAgCEAM#v=onepage&q=geli%20raubal%20westbahnhof%20wien&f=false|tittel=Explaining Hitler: The Search for the Origins of His Evil, updated edition|etternavn=Rosenbaum|fornavn=Ron|dato=2014-07-08|utgiver=Hachette Books|isbn=978-0-306-82319-0|språk=en}}</ref> 

Etter to år med halvsøsteren i huset, ba Hitler Angela om å flytte til [[Berghof]] i Berchtesgaden. Imidlertid ba han Geli om å bli i München. Muligvis fikk hun ikke noe valg. I de neste fire årene delte hun og morbroren herskapsleiligheten i München, og han betalte hennes sangundervisning hos de beste lærerne i Wien og München. [[Josef Goebbels]] syntes piken var nesten uimotståelig, og [[Heinrich Hoffmann (fotograf)|Hitlers fotograf Hoffmann]] beskrev henne som «fortryllende». Datteren hans, Henriette Hoffmann som giftet seg med [[Baldur von Schirach]] og var blant de 159 tidsvitnene [[John Toland]] [[intervju]]et til sin Hitler-[[biografi]] fra 1977, ble venninne med Geli og så mye til henne. Hun beskrev Geli som «udannet, utfordrende og litt krakilsk». Men mot Hitler var Geli «uimotståelig sjarmerende, så hvis Geli ønsket å dra på svømmetur...var dette viktigere for Hitler enn noen konferanse.»<ref name="hitlers-fortapte">{{Kilde avis|tittel=Hitler’s Doomed Angel|url=https://www.vanityfair.com/news/1992/04/hitlers-doomed-angel|avis=Vanity Fair|dato=2013-09-03|besøksdato=2021-10-07|issn=0733-8899|serie=April|språk=en-US|fornavn=Ron|etternavn=Rosenbaum}}</ref> [[Ernst Hanfstaengl]] mislikte piken sterkt. I sine heller upålitelige [[memoarer]], ''Hitler: the missing years'' fra 1957,<ref>{{Kilde bok|tittel=Hitler: The Missing Years|etternavn=Hanfstaengl|fornavn=Ernst|år=1994|isbn=978-1559702720}}</ref> beskrev han Geli Raubal som «et tomhjernet lite ludder med en [[tjenestejente]]s rå blomstring, blottet for hjerne og karakter». Hanfstaengl hevdet å ha hørt at hun skulle ha fortalt en venninne (som fortalte det videre til en av partiets gifte fruer) at hennes morbror var «et [[monster]]. Du vil aldri tro de tingene han får meg til å gjøre.»<ref>{{Kilde www|url=https://spartacus-educational.com/GERhanfstaengel.htm|tittel=Ernst Hanfstaengel|besøksdato=2021-10-07|verk=Spartacus Educational}}</ref>

Hitlers brorsønn Patrick Hitler møtte Geli da han besøkt sin farbror og bemerket at hun så mye yngre ut enn hun var, som et barn heller enn en ungpike. «Hun kan ikke kalles virkelig pen, men hun hadde stor naturlig sjarm. Vanligvis gikk hun uten hatt og svært enkelt kledd, i foldeskjørt og hvit bluse. Ingen smykker unntatt et [[hakekors]] i [[gull]] som hun hadde fått av onkel Adolf, som hun kalte onkel Alf.»<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://spartacus-educational.com/GERraubal.htm|tittel=Geli Raubal|besøksdato=2021-10-07|språk=en|verk=Spartacus Educational}}</ref> Baldur von Schirach mintes sitt første møte med henne, at hun var av middels høyde, velutviklet med mørkt bølget hår og livlige brune øyne. Hun rødmet litt da hun kom inn i rommet sammen med ham, og merket folks overraskelse. Også Schirach var paff over å se en ungpike ved Hitlers side. Kl 23 brøt Hitler opp og tok med seg piken, som virket som hun gjerne ville blitt lenger. Hitler betrodde Heinrich Hoffmann at han bekymret seg for niesens fremtid. «Jeg elsker Geli og kunne ha giftet meg med henne.» Men han hadde bestemt seg for å forbli ungkar og holde øye med vennekretsen hennes «til hun finner den rette...Jeg vil ikke at hun faller i hendene på en upassende person.»<ref name=":0" /> Til [[Otto Wagener]] sa han at han vanligvis irriterte seg i selskap med unge unge kvinner, men sammen med piker som Henriette og Geli «blir jeg munter og lett til sinns, og hvis jeg lytter en time til den kanskje dumme praten deres - eller bare sitter ved siden av dem - kjenner jeg meg fri for all tretthet og kan gå forfrisket tilbake til arbeidet». Flere kilder oppga at Hitler hadde gjort et klossete forsøk på en slags fysisk kontakt med Henriette Hoffmann.<ref>{{Kilde www|url=https://spartacus-educational.com/Henriette_Hoffman.htm|tittel=Henriette Hoffmann (Henriette von Schirach)|besøksdato=2021-10-07|verk=Spartacus Educational}}</ref>

Hitler voktet niesen sin, men hun og sjåføren hans, [[Emil Maurice]], forelsket seg likevel. Maurice ble da oppsagt, men gikk til sak mot Hitler for utestående lønn, 3.000 Mark. Da saken kom opp for arbeidsretten i München, ble Hitler pålagt å betale Maurice 500 Mark. Senere ble Maurice gjeninntatt i Hitlers tjeneste og var en av grunnleggerne av [[Schutzstaffel|SS]]. Han deltok aktivt i [[de lange knivers natt]], der han var ansvarlig for å skyte ikke bare [[Edmund Heines]] og elskeren hans, men også [[Bernhard Stempfle]], som hadde kjennskap til Hitlers forhold til Geli Raubal.<ref>{{Kilde www|url=https://spartacus-educational.com/GERmaurice.htm|tittel=Emil Maurice|besøksdato=2021-10-07|verk=Spartacus Educational}}</ref> 

Hitler hadde tidligere ønsket å bli kunstner, og han etterlot seg mange malerier og tegninger. Den ikke særlig pålitelige Hanfstaengl hevdet at han fikk mistanke om alt ikke var som det skulle mellom Hitler og søsterdatteren tidlig i 1930, da han møtte [[Franz Xaver Schwarz]] på gaten i München. Schwarz fortalte at noen prøvde å drive [[utpressing]] av Hitler, basert på angivelige [[pornografi]]ske [[tegning]]er Hitler skulle ha laget av Geli. Hanfstaengl undret seg over at Schwarz tok vare på det beslaglagte tegningene i stedet for å rive dem i filler. Schwarz skal ha svart at Hitler ønsket å beholde tegningene og oppbevare dem i [[safe]]n i [[Det brune hus]] i München.<ref name="hitlers-fortapte"/>
[[Fil:Vienna_Aerial_Central_Friedhof_(14502309576).jpg|thumb|Geli Raubal planla en tur til Simmering. I stedet ble hun gravlagt der på ''Zentralfriedhof''. [[Wien]] i bakgrunnen.]]