Redigerer Gauernitz slott (avsnitt)

==Historie==
===Opprinnelse som forsvarsverk 929-1300===
Slottet ble opprinnelig bygget som en borg og et tysk forsvarsverk for å overvåke og utøve militær kontroll over den [[Sorbere|sorbiske befolkningen]] i området.<ref name=PönickeRittergüter>{{ Kilde bok | forfatter = Pönicke (Hrsg.), Gustav Adolf | utgivelsesår = 1856 | tittel = Album der Rittergüter und Schlösser im Königreiche Sachsen. Band 2 | utgivelsessted = Leipzig| forlag = Expedition des Albums Sächsischer Rittergüter und Schlösser | url = | side = 14–15}}</ref> Oppføringen av den opprinnelige borgen skjedde etter år 929, da [[Henrik I av Sachsen]] beseiret den sorbiske stammen Glomacze.<ref>{{ Kilde artikkel | fornavn = David | etternavn = Bachrach | fornavn2 = | etternavn2 =  | utgivelsesår=2013 | tittel = Henry I of Germany’s 929 military campaign in archaeological perspective | publikasjon= Early Medieval Europe | bind=21 | nummer=3 | side=307–337 | url= | issn=}}</ref> Rundt år 1100 var Gauernitz sammen med Grossröhrsdorf og [[Utenverk|utenverket]] Kleinröhrsdorf, samt det nærliggende [[Klipphausen slott]] i eie av Benno, den daværende biskop av [[Meißen]], som senere ble [[helligkåring|helligkåret]] som [[helgen]] av den romersk-katolske kirke og pave [[Hadrian VI]] i 1523.<ref name=PönickeRittergüter />

===Slekten Zieglers stamslott 1300-1595===
På 1300-tallet ble slottet kalt «''Jauernytz''», [[Ziegler (adelsslekt)|slekten Ziegler]] var da [[herre]]r på Gauernitz slott.<ref name=PönickeRittergüter /> I 1360 var slottet sammen med den nærliggende landsbyen Constappel, eid av brødrene Nikolaus, Wigand (III) og Michael Ziegler.<ref name=PönickeRittergüter />

Gauernitz er også nevnt i 1393 i forbindelse med sølvgruvedrift i Scharfenberg nordvest for Gauernitz. Riddergodset er da oppgitt som i eie av «''[[Ziegler (adelsslekt)|Herren von Ziegler]]''».

Michael Zieglers oldebarn, den kjente reformatoren, teologen og nær venn av [[Martin Luther]], [[Bernhard Ziegler]] ble den 10. november 1496 født på Gauernitz slott.<ref name=PönickeRittergüter /><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bergmann, Jan | utgivelsesår = 2011 | tittel = Laterensis – Ein Kurzporträt des Hebraisten, Theologen und fast vergessenen Reformators Bernhard Ziegler (1496–1552) | utgivelsessted = | forlag = Archiv für Familiengeschichtsforschung | url = | side =}}</ref>

I 1530 oppførte Balthasar Ziegler († 1559) det nåværende slottet over de gamle bygningene, et tårnlignende to-etasjes hus med et sadeltak som fikk navnet «Hohes Haus» (''Høyt Hus''). Huset var et beboelsestårn, en bestemt type stenbygning som ble oppført med beboelse for øye, men som også tjenete som forsvarsverk.

På slutten av 1500-tallet opplevde slekten Ziegler store økonomiske vanskeligheter<ref name=PönickeRittergüter /> , noe som også var medvirkende til at en gren av slekten innvandret til [[Danmark-Norge]] som leiesoldater i 1640-årene.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hirsch, J.C.W. og Hirsch, K. | utgivelsesår = | tittel = Fortegnelse over danske og norske officerer m. fl. fra 1648 til 1814 | utgivelsessted = København| forlag = [[Det Kongelige Bibliotek]]s håndskriftafd.| url = https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/other/index-creator/22/17133051/17202077 | side = 34-94, Zi}}</ref> I 1595 ble Franz Ziegler, sønn av Balthasar, av økonomiske grunner tvunget til å selge sin arverett på Gauernitz til Caspar von Pflugk.<ref name=PönickeRittergüter /> 

===Slottshage, parkanlegg og fyrsteresidens 1707-1945===
Fra 1707 var slottet i eie av slekten von Zinzendorf und Pottendorf. I 1717 ble det oppført en slottshage med over 260 forskjellige sorter frukt. Rundt 1800 lot daværende krigsminister i Sachsen, grev Friedrich August von Zinzendorf det oppføres en romantisk landskapspark på elveøyen Gauernitz, i tilknytning til slottet. Fra øyens sentrum gikk det syv avenyer ut i stjerneformasjon, som gav god utsikt til seks forskjellige slott og kirker i nærområdet: Gauernitz slott, Scharfenberg slott, Brockwitz kirke, Weinböhla kirke, Coswig kirke og Wackerbarth slott. I stjernens sentrum stod det en steinsøyle dekorert med et slangemotiv og omkranset av blomster.

I 1819 kom slottet i fyrsteslekten Schönburg-Waldenburgs eie.<ref name=PönickeRittergüter />  De brukte slottet som et sommerresidens og ombygde på Gauernitz i 1850, med flere endringer gjort senere i perioden 1862 til 1870 ledet av de to arkitektene Bernhard Schreiber og Ernst Giese i tysk [[nyrenessanse]]. Etter Prins Otto Victor von Schönburg-Waldenburgs død gikk eiendommen til hans yngste sønn Carl Ernst Prinz von Schönburg-Waldenburg (1836-1915), som tok Gauernitz som sitt hovedresidens. 

===Ekspropriert av DDR-regimet 1945===
Carl Ernst Prinz von Schönburg-Waldenburgs barnebarn, Karl Leopold (1902-1992) fikk eiendommen ekspropriert av [[Den tyske demokratiske republikk|DDR-regimet]] i 1945. Slottet ble da brukt som kommunale kontorlokaler, barnehage og boligformål. I perioder stod slottet også ubrukt. Slottskapellet ble revet, og kun en liten del av den gamle slottsparken gjenstår.