Redigerer Gaston de Foix (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Gaston de Foix var sønn av [[Jean de Foix]] (vicomte av Narbonne fra huset Grailly) og hans hustru [[Marie d'Orléans]], den franske kong [[Ludvig XII]]s søster. Hans besteforeldre på farssiden var [[Gaston IV (Foix)|Gaston IV]], greve av Foix, og hans hustru [[Eleonore av Navarra|Eleonore]], dronning av Navarra. Hans besteforeldre på morssiden var [[Karl, hertug av Orléans]] og hans hustru [[Maria av Kleve]].

I 1505 fikk han titlene «hertug av [[Nemours]]» og «konge av [[Navarra]]».{{tr}}

===Hærfører===
Da Den hellige liga (Pave [[Julius II]], [[Republikken Venezia|Venezia]], [[Sveits]], [[England]], [[Kongeriket Aragón|Aragon]] og keiser [[Maximilian II]]) begynte krigen mot Frankrike 1511, fikk han kommandoen over de franske hærene i Italia. Han slo først tilbake 12&nbsp;000 sveitsere som var kommet ned fra [[Alpene]].{{tr}} Samtidig beleiret de spanske og pavelige soldatene [[Bologna]]. Byen var nær ved å falle, da Gaston de Foix klarte å komme byen til unnsetning [[5. februar]] [[1512]]. Dette tvang beleirerne til å trekke seg tilbake til [[Romagna]].

Gaston de Foix kunne forlate Bologna, vende tilbake til [[Lombardia]], og gjenerobre byene [[Brescia]] og [[Bergamo]], som hadde falt fra franskmennene. Deretter rykket han frem mot Romagna i mars 1512. 

Kong Ludvig hadde befalt ham å levere et avgjørende slag, for derved å få slutt på krigen før sveitserne kunne angripe [[Milano]].{{tr}} Da Gaston rykket frem, trakk ligaens soldater seg tilbake til [[Faenza]]. I mellomtiden viste han seg foran [[Ravenna]] i påsken. Dette tvang ligaens hær til å bryte opp fra Faenza for å komme byen til unnsetning. 2.&nbsp;påskedag, den 11. april 1512, møttes de to hærene utenfor Ravenna. Franskmennene seiret i slaget, men Gaston de Foix selv falt under forfølgelsen av de beseirede fiender.

Med ham døde huset Foix ut på mannssiden. Dets besittelser tilfalt det kongelige [[huset Navarra]].

Skulptøren [[Bambaia]] har laget hans gravmæle.