Redigerer Garnisons kirke (København) (avsnitt)

== Bakgrunn ==
På slutten av 1600-tallet hadde København utviklet seg til en [[garnison]]sby og det var behov for nye kirker. Flåten hadde fått [[Holmens kirke]] i 1619 og i 1670 hadde [[Kastellet (København)|Kastellet]] fått sin første kirke.
Resten av hærens mannskap savnet et kirkelig hjemsted og var henvist til å benytte Holmens kirke.

Da [[Sophie Amalienborg]] brant i 1689 klarte kapellet seg og militæret overtok det. Det var imidlertid dimensjonert til å betjene slottets beboere og var en utilstrekkelig løsning for den stadig voksende garnisonen.

Da Frederik IV kom på tronen i 1699 ga han tillatelse til at det ble bygget en ny kirke for garnisonen i den sydlige delen av Sophie Amalienborgs park – «Dronningens Have» – dagens Sankt Annæ Plads. [[Christian V av Danmark og Norge|Christian V]] hadde hatt andre planer for dette området og hadde tidligere skjenket en ledig grunn i Dronningens Tværgade til å bygge kirken på og det var blitt utarbeidet tegninger tilpasset denne tomten i 1697. 
[[Fil:Garnisons_Kirke_Copenhagen_1767.jpg|thumb|200px|left|Fra [[Erik Pontoppidan]]s ''[[Den danske atlas]]'' 1767.]]
Tegningene var blitt utført av ingeniøroffiser Georg Philip Müller. Grunnplanen var det latinske korset og alt var tilpasset en modul på 10 alen (20 fot). Byggingen startet i 1703 etter Müllers tegninger under ledelse av [[Domenico Pelli]].

Allerede året etter ble det besluttet å utvide kirken; den nye tomten var større og det var bruk for så mange plasser som mulig i kirken og den nye generalbyggmesteren W.F. von Platen ble derfor satt på som arkitekt.

Von Platen var nettopp kommet hjem etter en lengre studiereise i utlandet og det var sannsynligvis forventet at han ville pynte noe på Müllers enkle bygning, men han har vært tro mot de originale tegningene. Det er primært vestgavlen som er endret på. Det ble også føyet til et portalfremspring og litt mer pynt, men fremfor alt kom det et skikkelig tårn på kirken. Selv om det opprinnelige spiret (se [[Erik Pontoppidan|Pontoppidan]]s tegning) var mindre enn det man kjenner i dag, så var det markant større enn den lille rytteren Müller hadde anbragt i krysset mellom korsarmene.