Redigerer Garantert gjensidig ødeleggelse (avsnitt)

== Teori ==
Under MAD-doktrinen har hver side nok atomvåpen til å ødelegge motparten, og hver side har kapasitet til å hevne et eventuelt angrep med lik eller større kraft som det første angrepet. I en slik situasjon forventes det at et angrep med atomvåpen vil føre til en umiddelbar, irreversibel opptrapping av krigen, med total ødeleggelse av begge de krigførende parter som resultat. Doktrinen krever at ingen av de krigførende parter vil prøve å konstruere bunkers eller festninger som kan motstå et kjernefysisk angrep i massiv skala.<ref name=":0">{{Cite news|url=http://www.bbc.com/news/magazine-17026538|title=How did we forget about mutually assured destruction?|last=Castella|first=Tom de|date=2012-02-15|work=BBC News|access-date=2017-09-19|language=en-GB}}</ref> Hvis det på den ene side blir bygget system av tilfluktsrom vil det destabilisere situasjonen, siden denne siden ville ikke ha like stor grunn til å frykte konsekvensene av et andreslag som motparten.<ref>Freeman Dyson, ''Disturbing the Universe'', Chapter 13, ''The Ethics of Defense'', Basic Books, 1981.</ref><ref>''Weapons and Hope'', Freeman Dyson, Harper Collins, 1985</ref> Det same prinsippet gjelder overfor [[rakettskjold]] eller missilforsvar.

Doktrinen legger videre til grunn at ingen av sidene i en krig vil våge å starte et [[Kjernefysisk forkjøpsangrep|førsteslag]] fordi den andre siden ville starte motangrep i det de blir klar over angrepet - eller foreta et gjengjeldelsesangrep med overlevende styrker, noe som vil resultere i uakseptable tap for begge parter. Fordelen av MAD-doktrinen var, og fortsatt er, forventet å være anspent, men stabil global fred.

Den primære bruken av denne læren var under [[den kalde krigen]] (1940-tallet til 1991), der garantert gjensidig ødeleggelse ble sett på som bidrag til å hindre en direkte full-skala konflikt mellom [[USA]] og [[Sovjetunionen]], mens de er engasjert i mindre [[stedfortrederkrig]]er rundt om i verden. Denne terrorbalansen var også ansvarlige for det kjernefysiske våpenkappløpet, og begge parter kjempet for å forbedre og vedlikeholde sine arsenaler, og sikre andreslagkapasiteten. Selv om den Kalde Krigen tok slutt tidlig på 1990-tallet, gjør logikken i gjensidig ødeleggelse fortsatt at politikere i begge land prøver å unngå åpen konflikt mellom USA og [[Russland]], på tross av at landene ofte har motstridende interesser.

Tilhengere av doktrinen som en del av USA og Sovjet sine strategiske doktriner mente at kjernefysisk krig best kan forebygges hvis ingen side kan forvente å overleve en atomkrig som fungerende statsmakt. Siden troverdigheten av trusselen er kritisk for en slik forsikring, måtte hver side investere mye [[kapital]] i sine kjernefysiske arsenaler, selv om de aldri var beregnet for bruk. I tillegg, kunne ingen av sidene i kappløpet forventes eller tillate tilstrekkelige ressurser til å forsvare seg mot den andre sidens kjernefysiske raketter. Kravet til muligheten for en gjengjeldelsesangrep førte til et stadig [[våpenkappløp]] for å forbedre og utvikle nye måter selve våpensystemet kunne beskyttes på, slik som [[rakettsilo]]er, ubåter med ballistiske raketter, kontinuerlige patruljerende [[bombefly]] med atomvåpen og til [[ABM-avtalen]] (Anti-Ballistic Missile Treaty).

Scenariet om garantert gjensidig ødeleggelse er ofte referert til som kjernefysisk avskrekking. Omgrepet «avskrekking» (''deterrence'') ble først brukt i engelskspråklig litteratur i denne sammenhengen etter [[andre verdenskrig]]; før den tiden, ble bruken avgrenset til juridisk terminologi.