Redigerer Gapestokk (avsnitt)

== Gapestokk og kak ==
Det finnes en mengde varianter av gapestokk og andre strafferedskaper opp gjennom historien. En tønneformet gapestokk ble kalt [[spansk kappe]]. Den kunne være innvendig beslått med jernpigger, slik at en oppnådde både offentlig uthenging og fysisk avstraffelse. I [[København]] og andre byer kunne en på 1600- og 1700-tallet dømmes til å måtte gå rundt iført spansk kappe og en tilhørende trehatt et visst antall timer, overvåket av [[vekter (eldre tid)|vektere]] med [[spyd]] og senere [[morgenstjerne]] som var deres embetstegn. Spansk kappe het på tysk ''Schandmantel'' eller ''Schandtonne'', det vil si «skamkappe» eller «skamtønne».

Den spanske [[fedel]], også skrevet «fieddel», «fidel», «fedel» og «feddel», var et kraftig trestykke formet som en fedel eller [[gige]], en tidlig variant av [[fiolin]]. I den bredeste enden var det et stort hull for hodet, og i den smale to hull for hendene. Fastspent til denne måtte synderen stå til offentlig beskuelse for de som passerte. [[Spansk kappe|Den spanske fidel]] er omtalt i norske [[soldat]]ers tjenestereglementet av [[1747]] og ble avskaffet i [[1811]]. Den ble spesielt benyttet på [[kvinne]]r tilknyttet hæren. I en dansk forordning fra [[1781]] heter det: ''«Er den (i skovtyveri) Skyldige saa gammel eller skrøbelig, at han ei (…) kan aftiene Bøderne, straffes han (…) med Halsjern eller Feddelen.»'' «Fedel» ble på [[engelsk]] kalt ''the shrew's fiddle'' og på [[tysk]] ''Halsgiege'' («halsfiolin»). Blant annet i Tyskland var det en vanlig straff ved nabokrangel.<ref>[https://justismuseet.no/spansk-fedel/ «Spansk fedel»,] [[Justismuseet]]</ref> På engelsk het den ofte ''[[Newcastle]] barrel''.<ref>[https://justismuseet.no/i-gapestokk-til-slaveriet/ «I gapestokk til slaveriet», Justismuseet]</ref> En variant laget av [[jern]] ble brukt for [[slaveri|slaver]] i [[USA]] inn på [[1800-tallet]].<ref>[https://digital.librarycompany.org/islandora/object/Islandora%3A2746 ''Instruments of restraint and torture''], The Library Company of [[Philadelphia]]</ref> Andre gapestokkliknende instrumenter var jernkraver og hodebur med og uten pigger eller bjeller for å vekke oppmerksomhet.
[[Fil:Gapestokk (P8070392).JPG|thumb|upright|Gammel gapestokk med halsklave utenfor [[Reinli stavkirke]] i [[Oppland]]. {{Byline|John Erling Blad, 2005}}]]
Rundt 1550 stod et gapestokker i Københav på [[Nørregade (København)|Nørregade]], [[Vestergade (København)|Vestergade]] og [[Amagertorv]], ved byens torgplasser som merker, slik at det fra 1613 var forbudt å handle med bøndene før «de var kommet innenfor de øverste halsjern ved torgene». I 1673 ble det satt opp en gapestokk både ved den daværende Nørreport og en annen utenfor «gamle Østerport». I 1680 omtales «halsjernet på [[Nytorv]]». På 1700-tallet ble antallet kommunale gapestokker redusert, siden de ikke lenger ble brukt som straff mot uro på torgene. Til gjengjeld ble det i 1726 satt opp tre nye utenfor de kongelige manufakturhusene for å straffe tyver som stod utstilt sammen med byttet sitt. Tyven kunne stå der opptil 3 dager på rad, to timer om gangen på for- og ettermiddag. Iblant ble vedkommende også pisket, men dette skapte ofte sympati blant forbipasserende, som da la mynter i hatten hans som stod foran føttene hans. I [[Christian IV]]s tid var det bysvennenes plikt å sørge for at folk som bannet, tappet øl under [[høymesse]]n eller arbeidet under [[preken]]en, fikk slik straff. Bysvennene mottok bonus for hver innbrakt, deriblant [[prostituert]]e, [[hallik]]er og urostiftere. Det var snakk om disiplinære overtredelser, men dette endret seg da Christian IV innførte sine [[helligdag]]sanordninger som tvang bondefamiliene til å stille i kirken hver helligdag. Fra 1600-tallet ble de straffet med en bøte på 3 lodd sølv om de uteble, men nå ble de også satt i gapestokk ved kirkedøren i 1-3 timer; halve tiden ''før'', den andre halvparten ''etter'' gudstjenesten. Ifølge [[reskript]] av 24. oktober 1739 risikerte også ugifte mødre gapestokk, samt bønder som hadde mer enn 5 par [[fadder]]e til barne[[dåp]]. I England ble også [[skribent]]er satt i gapestokken om myndighetene mislikte deres synspunkter, sammen med bokhandlerne som hadde solgt skriftene.<ref>[https://runeberg.org/salmonsen/2/9/0318.html «Gabestok», ''Salmonsens Konversationsleksikon'']</ref> 

I tillegg til eller istedenfor gapestokk var det i flere byer også vanlig med kak eller kag (på [[tysk]] kalt ''Kaak'', på [[dansk]] ''kag'' og [[engelsk]] ''pillory''). Kak var en pæl eller steinstøtte med et lite platå der forbrytere ble bundet eller låst fast med en jernbøyle for å ydmykes og eventuelt «[[kakstryking|kagstryke]]», det vil si piske, dem. Det var også andre varianter av halsjern, offentlig [[prylestraff|pryl]] og andre æresstraffer rundt om i [[Europa]], for eksempel fastlenking til rådhuset og [[tortur]]straffen [[steile og hjul]].

[[Københavns Universitet]]s teologiske fakultet oppbevarer papirer fra saken mot Margrethe Pedersdatter, som på 1700-tallet ble dømt til døden for blasfemi fordi hun hadde tatt alterbrødet ut av munnen og med seg hjem fra kirken. Hjemme vætet hun brødet med [[spytt]]et sitt og la det på øynene sine i håp om å gjøre dem friske. Ettersom gudsbespottelige handlinger ofte var forårsaket av nød eller skjedde i fylla, ble straffen vanligvis av det mildere slaget, så også Margrethe ble [[benådning|benådet]], men dømt til et opphold i gapestokken og deretter forvisning fra landet.<Ref>[https://www.dr.dk/historie/danmarkshistorien/5-frygtelige-straffe-fra-1700-tallet-som-du-virkelig-ikke-har-lyst-til «5 fryktelige straffer», ''Danmarkshistorien'']</ref>