Redigerer Gaositwe Chiepe (avsnitt)

== Liv og virke ==
Chiepe vokste opp i en familie der faren var lærer for [[London Missionary Society]]. Faren tilhørte [[kalanga (folk)|kalanga]]folket.<ref name="Dictionary">«Chiepe, Gaositwe Keagakwa Tibe», i Fred Morton, Jeff Ramsay og Part Themba Mgadla: ''Historical Dictionary of Botswana'', Lanham, Maryland: Scarecrow Press, 2008, s. 71–72.</ref>

Hun fikk utdannelse fordi moren insisterte på det etter at faren var død.<ref name="Dictionary of African Biography">Agnes Leslie: «Chiepe, Gaositwe K. T.», i Emmanuel Akyeampong og Henry Louis Gates jr. (red): ''Dictionary of African Biography. Volume. 2: Brath–Haile'', Oxford: Oxford University Press, 2012, s. 67–68.</ref> Etter de første skoleårene hjemme i Serowe, fikk hun stipend for videre skolegang ved [[Tiger Kloof Educational Institute|Tiger Kloof-skolen]] ved [[Vryburg]] i [[Sør-Afrika]].<ref name="Dictionary of African Biography"/>

Etter endt skolegang begynte Chiepe i 1944 på studier ved [[Universitetet i Fort Hare|University of Fort Hare]] i Sør-Afrika.<ref name="Kinnear">Karen L. Kinnear: ''Women in Developing Countries. A Reference Handbook'', Santa Barbara, California: ABC–CLIO, 2011, s. 151.</ref> Hun ble første botswanske kvinne som avla universitetsgrad.<ref name="Dictionary of African Biography"/> Chiepe tok bachelorgrad i pedagogikk ved University of Fort Hare.

Fra 1948 arbeidet hun i skolevesenet i hjemlandet. Hun dro så til [[Storbritannia]] for videre studier ved [[University of Bristol]], der hun avla mastergrad i 1958. Igjen var hun første kvinne fra sitt land som avla en slik grad.<ref name="Dictionary of African Biography"/>

Hjemme i [[Protektoratet Bechuanaland|Bechuanaland]] vendte hun tilbake til arbeid i landets utdanningsvesen. Hun steg i gradene til hun i 1968 ble direktør for skolevesenet. Gjennom dette arbeidet utformet Chiepe rammene for Botswanas utdanningspolitikk.<ref name="Dictionary of African Biography"/>

Etter at landet ble selvstendig som Botswana i 1966, ble Chiepe i 1970 [[Høykommissær (Samveldet)|høykommissær]] i [[Storbritannia]]<ref name="Kinnear"/> og samtidig [[ambassadør]] til en rekke europeiske land, inkludert Frankrike, Belgia, Vest-Tyskland, samt Norge, Sverige og Danmark. Chiepe var også ambassadør til [[Det europeiske økonomiske fellesskap|EEC]] og deltok i forhandlingene om [[Lomé-konvensjonen]], den økonomiske samarbeidsavtalen mellom EEC og land i Afrika, Karibia og stillehavsregionen.<ref name="Dictionary of African Biography"/>

I 1974 ble Chiepe parlamentsmedlem utpekt av presidenten.<ref name="Dictionary of African Biography"/> Etter at et parlamentsmedlem døde, stilte hun til suppleringsvalg for [[Botswana Democratic Party]] og vant et ordinært parlamentssete.<ref name="Dictionary of African Biography"/> En rekke regjeringsposter fulgte. I 1974 ble hun industri- og handelsminister. Hun var landets første kvinne i denne ministerposten.<ref name="Kinnear"/> I 1977 ble hun minister for mineral- og vannressurser, der en av de viktigste sakene hun arbeidet med gjaldt å skaffe tilgang til rent drikkevann.<ref name="Dictionary of African Biography"/> Fra 1984 til 1994 var Chiepe Botswanas første kvinnelige utenriksminister. I denne posten var forholdet til Sør-Afrika og kampen mot [[apartheid]] blant de fremste oppgavene hun hadde.<ref name="Dictionary of African Biography"/> Etter perioden som utenriksminister, ble hun undervisningsminister, en statsrådspost hun hadde til 1999. Hun ble da pensjonist.

I 2000 ledet hun samveldelandenes valgobservatører på [[Zanzibar]] og deltok i valgobservasjon i [[Zimbabwe]].<ref name="Dictionary of African Biography"/>