Redigerer Ganymedes (mytologi) (avsnitt)

== Myte ==
[[Fil:Ganymede Leochares Vatican Inv2445.jpg|thumb|left|Den vakre ynglingen Ganymedes blir røvet av en ørn. [[Vatikanmuseet]]s [[romersk]]e [[marmor]]kopi av [[Leokhares]]' bronseoriginal fra ca. 325 f.Kr.]]
Ganymedes ble bortført av Zevs fra Idafjellet i [[Frygia]] i nærheten av Troja.<ref>Det er to fjell ved navn Ida, et i Frygia i [[Anatolia]], og et annet på [[Kreta]], og begge er vesentlige i gresk mytologi. Idaeia eller Idaea var en fjellnymfe, make til elveguden [[Skamandros]] (knyttet til elven Skamandros, også kalt [[Karamenderes]] eller Skamander, [[tyrkisk]] Küçükmenderes Çayı). På det samme hellige fjellet bodde [[Paris (mytologi)|Paris]] i tilsvarende forvisning som gjeter for hans katastrofale, framtidige effekt på Troja som hadde blitt spådd ved hans fødsel, og hans far [[Priamos]] fikk ham satt ut ([[barnemord]]) på de hellige fjellskråninger.</ref> Ganymedes passet sauer, en enkel, ydmyk eller rustikk beskjeftigelse som er karakteristisk for en helts barndom før hans privilegerte status er avslørt. Zevs sendte en ørn eller forvandlet seg selv om til en ørn for å frakte ungdommen til fjellet Olympos.

I ''[[Iliaden]]'' er det sagt at Zevs ga erstatning til Ganymedes’ far Tros med flotte hester, «de samme bærer dødelige»,<ref>[[Akajere|Akajiske]] [[Diomedes]] er ivrig etter å fange hestene til [[Aineias]] da de er fra den flokken som guden ga til Tros som betaling for hans sønn Ganymedes, og er de fineste som lever og beveger seg under solen. Homer, ''Iliaden'', femte sang 265ff.</ref> avlevert av budbringeren [[Hermes]]. Tros var trøstet av hans sønn var nå udødelig og munnskjenk hos gudene, en posisjon av stor betydning. Sammenlignbart, men ikke nødvendig forbundet; [[Walter Burkert]] fant en presedens for myten om Ganymedes på et [[akkadisk]] segl som avbildet heltekongen [[Etana]] som red mot himmelen på en ørn.<ref>Burkert, Walter (1992): ''The Orientalizing Revolution: Near Eastern Influence on Greek Culture in the Early Archaic Age'', s. 122; Burkert bemerket at det i og for seg er ingen direkte ikonografisk forbindelse.</ref>

På Olympos ga Zevs ham evig ungdom og udødelighet og posisjonen som gudenes munnskjenk, og fortrengte da [[Hebe]]. Folkloristen [[Edmund Veckenstedt]] assosierte Ganymedes med begynnelsen eller tilblivelsen av å beruse seg med å drikke [[mjød]], noe som tradisjonelt hadde sin opprinnelse i Frygia.<ref>Veckenstedt, Edmund (1881): ''Ganymedes'', Libau.</ref> Alle gudene var fylt med glede over å se ungdommen, unntatt Zevs’ make [[Hera]] som anså Ganymedes som en rival for hennes ektemanns hengivenhet. Zevs plasserte senere Ganymedes i stjernehimmelen som [[stjernebilde]]t ''Aquarius'' ([[Vannmannen (stjernebilde)|Vannmannen]]), og som er knyttet til ''Aquila'' ([[Ørnen (stjernebilde)|Ørnen]]). En av planeten [[Jupiter]]s måner ble døpt til [[Ganymedes (måne)|Ganymedes]] av astronomen [[Simon Marius]]. Guden [[Jupiter (gud)|Jupiter]] er Zevs latinske motstykke.<ref>Marius/Schlör, Mundus Iovialis, s. 78 f. (med feiltrykk In framfor Io)</ref>

[[Fil:Thorvaldsens Ganymedes.jpg|thumb|right|300px|Den danske billedhuggeren [[Bertel Thorvaldsen]]s [[neoklassisisme|neoklassisistiske]] skulptur fra 1817 av Ganymedees i [[frygisk lue]] som gir ørnen drikke. Fra [[Thorvaldsens Museum]] i København.]]
Ganymedes ble senere oppfattet som skapende skytsånd for [[Nilen]]s kilder, den livgivende og fruktbare elv. Således ble guddommen som fordelte gudenes drikke i himmelen beskytteren av det livgivende vann på jorden.<ref>Gibson, Mia: [http://www.pantheon.org/articles/g/ganymede.html «Ganymede»], ''Encyclopedia Mythica''</ref>

[[Platon]] redegjør for det [[pederasti]]ske aspektet i myten ved å tilskrive dens opprinnelse til Kreta hvor det var antatt at den sosiale skikken med ''paiderastía'' hadde oppstått.<ref>Kretisk pederasti var en arkaisk form som involverte rituell bortrøvelse, ''harpagmos'', av en gutt fra adelen av en voksen mann også fra adelen, og med stilltiende godkjennelse av guttens far. Mannen, ''filetor'' («venn-gjøreren») tok gutten, ''kelinos'' («ærefull») inn i villmarken hvor de tilbrakte flere måneder med jakt og festing med andre venner. Om gutten var tilfreds med opplegget ble hans tittel endret fra ''kleinos'' til ''parastates'' («hjelper»), indikert at han hadde deltatt i jakten med sin eldre kamerat, vendte tilbake til ''filetor'' og bodde sammen med den eldre i offentlig intimitet. Jf. Kroll Wilhelm: [http://www.well.com/user/aquarius/kroll-pederasty.htm «Knabenliebe»] (i engelsk oversettelse) i ''Pauly-Wissowa, Realencyclopaedie der klassischen Altertumswissenschaft'', bind. 11, spalte 897-906</ref> Platon lar [[Sokrates]] benekte at Ganymedes var seksuelt underlag Zevs, og sier at guden elsket ham for hans ''psyche'', «sinn» eller «sjel», oppga [[etymologi]]en for navnet hans som ''ganu-'' «ta glede» og ''mēd-'', «sinn». Ganymedes var den eneste av Zevs’ elskere som ble gitt udødelighet, slo han fast.<ref>Platon: ''Symposium'' 8.29–3-; Williams, Craig ([1999] 2000): ''Roman Homosexuality'', Oxford University Press, s. 153.</ref>

I [[poesi]]en ble Ganymedes et [[symbol]] for den unge, vakre ynglingen som tiltrakk seg homofilt begjær og kjærlighet. Han er ikke alltid framstilt som føyelig og samtykkende: i [[Apollonios Rhodios]]’ ''Argonautika'' er Ganymedes rasende på guden [[Eros]] for å ha jukset i spillet [[Astragaloi]]<ref>Tahberer, Bekircan: [http://www.academia.edu/1801636/Astragaloi_-_Knucklebones_on_Ancient_Greek_and_Roman_Coins «Astragaloi - Knucklebones on Ancient Greek and Roman Coinsmore»], ''Academia.edu''</ref> og [[Afrodite]] skjente på sin sønn for «jukse mot en nybegynner». Den romerske poeten [[Vergil]] framstilte bortrøvelsen med [[patos]]: guttens aldrende lærere forsøkte forgjeves å trekke ham tilbake til jorden, og gjeterhundene bjeffet nytteløst mot himmelen.<ref>Vergil: Æneiden V 256-7.</ref> De lojale bikkjene som ble etterlatt av deres bortførte eier er et hyppig motiv i visuelle beskrivelser, og er også referert til av [[Publius Papinius Statius|Statius]]:

:«Her er den frygiske jeger fløyet høyt i været på brungule vinger, Gargaras fjellkjede synker nedenunder mens han stiger opp, og Troja blir uklar under ham; triste står hans venner; forgjeves trettet bikkjene sine struper med bjeffing, forfulgte hans skygge og halset mot himmelen».<ref>Statius: [[Thebaiden (Statius)|Thebaiden]] 1.549.</ref>