Redigerer
Ganymedes (måne)
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Nomenklatur == Gallileo Gallilei hevdet retten til å navngi de galileiske månene. Han vurderte benevnelsen «kosmiske stjerner», men landet på de «medicianske stjernene».<ref name="Naming" /> Den franske astronomen [[Nicolas-Claude Fabri de Peiresc]] foreslo personnavn fra [[Medici]]-familien, men forslaget ble ikke tatt opp.<ref name="Naming" /> [[Simon Marius]] hevdet også å ha funnet de galileiske månene.<ref name="College" /> Selv om han ikke ble kreditert oppdagelsen, ble hans navn på månene tatt i bruk. I publikasjonen ''Mundus Iovialis anno M.DC.IX Detectus Ope Perspicilli Belgici'' fra 1614 foreslo han navnene «Jupiters Merkur» (Io), «Jupiters Venus» (Europa), «Jupiters Jupiter» (Ganymedes) og «Jupiters Saturn» (Callisto), eller den første, andre, tredje og fjerde av de «jovianske planetene».<ref name="Marius" group="S" />{{#tag:ref|Joviansk er adjektivformen for [[Jupiter (gud)|guden Jupiter]] eller [[Jupiter|planeten Jupiter]].|group="lower-alpha"|name="joviansk}} Nomenklaturen slo ikke an. Basert på forslag fra [[Johannes Kepler]] i oktober 1613, utarbeidet han et skjema hvor månene var oppkalt etter elskerinnene til [[Zevs]] fra [[gresk mytologi]] eller hans ekvivalent [[Jupiter (gud)|Jupiter]] fra [[romersk mytologi]].<ref name="Naming" /><ref name="Marius" group="S" /><ref name="Marius2" /> Den tredje av de største månene ble oppkalt etter skikkelsen [[Ganymedes (mytologi)|Ganymedes]] fra gresk mytologi, munnskjenken for de [[Gresk mytologi|greske gudene]] og [[Zevs]] elsker i [[Olympos]]:<ref name="Naming" /> {{Sitat|Så var det [[Ganymedes (mytologi)|Ganymedes]], [[Tros|Kong Tros]] staute sønn, som Jupiter – i ørneskikkelse, førte med til himmelen på sin rygg, slik poeter så eventyrlig har fortalt ... den tredje, på grunn av sitt majestetiske lys, Ganymedes ...<ref name="Discovery" />}} Navnene til Marius ble lenge tatt ut av bruk, men ble vanlige i midten av det 20. århundre.<ref name="Marazzini2005" group="S" /> Tidligere [[astronomi]]sk litteratur brukte ofte [[romertall]] (et system introdusert av Galileo): Io ble kalt ''Jupiter I'' eller «Jupiters første måne», Europa ble kalt ''Jupiter II'' eller «Jupiters andre måne», Ganymedes ble kalt ''Jupiter III'' eller «Jupiters tredje måne» og Callisto ble kalt ''Jupiter IV'' eller «Jupiters fjerde måne».<ref name="Marazzini2005" group="S" /> Etter oppdagelsen av [[Saturns måner]] ble det foreslåtte navnesystemet til Kepler og Marius brukt for Jupiters måner.<ref name="Naming" /> Ganymedes er den eneste galileiske måne som er oppkalt etter en mannsperson – som Io, Europa og Callisto var han en av Zevs elskere.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 5 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler i astronomiprosjektet
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Sider med kildemaler hvor fornavn er angitt og ikke etternavn
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon