Redigerer Gammeltestamentlige apokryfer (avsnitt)

== Skriftene ==
[[Fil:Verrocchio workshop - Tobias and the Angel - NG.jpg|thumb|Tobit og engelen. Fra [[Tobits bok]] av [[Andrea del Verrocchio]], 1470-årene.]]
[[Fil:Uppsala domkyrka tomb Gustav Vasa03figures.jpg|thumb|Gravminne i [[Uppsala domkirke]] over den svenske kong [[Gustav Vasa]] og to av hans hustruer. Teksten er fra [[Siraks bok]], kap. 7, vers 36: «Tenk på din siste stund i alt du gjør, så vil du aldri synde.»]]
[[Fil:Plate 12 of 22 for the Macklin Bible after Loutherbourg. Bowyer Bible. Fraud of the Priests of Bel.gif|thumb|Fra [[Tillegg til Daniels bok]]: Daniel advarer kongen mot avgudsdyrking, og avslører hvordan prestene selv spiser av matofferet. Vignett fra Thomas Macklins 1816-utgave av apokryfene.]]
[[Fil:Susanna and the Elders (1610), Artemisia Gentileschi.jpg|thumb|''Fortellingen om Susanna'' fra [[Tillegg til Daniels bok]] har inspirert mange billedkunstnere; her [[Artemisia Gentileschi]] (1593–1652)]]
[[Fil:Juda-Maccabaeus.jpg|thumb|[[Judas Makkabeus]] ledet [[makkabeerne]]s opprør mot [[Selevkidriket]] ([[167 f.Kr.|167]]-[[160 f.Kr.]]). Bilde fra «Promptuarii Iconum Insigniorum»]]
Det finnes ikke ett entydig utvalg av apokryfe skrifter som kan beskrives som det uomtvistede autoriserte utvalget. Den romersk-katolske kirke regner med 8 skrifter, mens andre kirkesamfunn har andre utvalg i sin kanon. Listen nedenfor av åtte skrifter, to tillegg og fire «andre skrifter» er basert på det samme utvalget som finnes i de to nyeste norske utgavene.<ref>''Det Gamle testamentes apokryfiske bøker : de deuterokanoniske bøker''. (Bibelselskapet 1988) og ''Gammeltestamentlige apokryfer'' (Bokklubben, 2010)</ref> I innledningen til den norske 2010-utgaven, skrev [[teolog]] og [[førsteamanuensis]] i [[religionsvitenskap]] [[Dagfinn Rian]]: ''«Det som kunne savnes i dette utvalget, dersom man ser økumenisk på det, er [[Tredje Makkabeerbok]]. I en ortodoks bibelutgave ville denne normalt være med blant de deuterokanoniske bøker.»''<ref name="DR" />

Der bøkene vil være skilt ut som en egen bolk i protestantiske bibelutgaver, vil de ikke være utskilt i for eksempel katolske bibler. Der vil da for eksempel [[Salme 151]] komme sist i [[Salmenes bok]], ikke som et eget avsnitt i tillegget, slik det er i [[Det Norske Bibelselskap]]s utgaver som har med disse skriftene.<ref>John Bowker, ''Den fullstendige bibelhåndboken'', Det Norske Bibelselskap, 2001, ISBN 82-7694-058-7. Side 253.</ref> 

;Bøker i den katolske kirkes kanon
* '''[[Tobits bok]]''' kan karakteriseres som «en lærefortelling [eller] historisk roman med religiøs tendens»<ref name="DR" /> om den fromme jøden Tobit som bor i eksil i [[Ninive]] i [[Assyria]]. Den er trolig skrevet tidlig i det [[2. århundre f.Kr.]]
* '''[[Judits bok]]''' kan også karakteriseres som en «historisk novelle»<ref name="DR" /> og er lagt til perioden i [[Antikkens Israels og Judeas historie|Israels historie]], da [[Nebukadnesar II]] erobret [[Jerusalem]] i år [[597 f.Kr.]] Den fromme enken Judit forfører og dreper hærføreren [[Holofernes]]. Den er antagelig skrevet på [[hebraisk]] i løpet av [[200-tallet f.Kr.]]
* '''[[Tillegg til Esters bok]]''' er en utvidet versjon av [[Esters bok]] med seks avsnitt; boken har med det fått både en ny innledning og en ny avslutning, samt noen innskudd. I den utvidede teksten fortelles det om en drøm som Esters fosterfar Mordekai skal ha hatt, hvor en sammensvergelse mot perserkongen ble avslørt.
* '''[[Visdommens bok]]''' er en filosofisk-religiøs tekst som utgir seg for å være skrevet av [[Salomo]], og hensikten ser ut til å ha vært å «forene jødisk fromhet bygd på gammeltestamentlige skrifter med gresk (hellenistisk) tenkning, slik [forfatteren] møtte den i Alexandria».<ref name="DR" />
* '''[[Siraks bok]]''' er den lengste (51 kapitler) og eldste av de deuterokanoniske bøkene.<ref>[http://snl.no/Sirak snl.no: ''Sirak'']</ref> Den er skrevet på hebraisk omkring [[180 f.Kr.]], og inneholder flere ulike tekstsjangre: bønner, ordspråk, leveregler, formaninger og dikt.
* '''[[Baruks bok]]''' er en analyserende bearbeiding av sorgen over [[Jerusalem]]s ødeleggelse og bortførelsen til Babylon. Den angis å være skrevet av [[Baruk]] (en venn av profeten [[Jeremia]]), under jødenes [[babylonske fangenskap]] på [[500-tallet f.Kr.]], og den er skrevet i samme stil som [[profetbøkene (GT)|profetbøkene]] i GT. Mest sannsynlig er den skrevet på [[100-tallet f.Kr.]]
* '''[[Jeremias brev]]''', som i eldre utgaver ofte framsto som kapittel 6 i Baruks bok, presenterer seg som et brev fra [[Jeremia]] til jødene som skulle føres av sted som [[babylonske fangenskap|fanger til Babylon]]. Det fremstår som «en satirisk preken mot avgudsdyrkelse»<ref name="DR" />
* '''[[Tillegg til Daniels bok]]''' er tre separate avsnitt med «bønner og fortellinger med om lag samme preg som de øvrige tekstene i [[Daniels bok]]. De har ett hovedtema felles: Gud bevarer dem som setter sin lit til ham og følger hans bud.»<ref name="DR" /> Det mest kjente av tilleggene er ''Fortellingen om Susanna'', en novelle om en from ung kvinne som blir utsatt for falske anklager om ekteskapsbrudd.
* '''[[Første Makkabeerbok]]''' forteller om  [[Judas makkabeeren]] og [[makkabeerne]]s opprør mot [[Selevkid-dynastiet]], og omfatter perioden fra [[175 f.Kr.]] til [[134 f.Kr.]] Teksten veksler mellom en episk framstilling, innskutte bønner, og avskrifter av brev og dokumenter. Den historiske framstillingen regnes som troverdig.<ref name="DR" />
* '''[[Andre Makkabeerbok]]''' omfatter perioden fra ca. [[180 f.Kr.]] til [[161 f.Kr.]], og er en sammenfatning av et større historieverk i fem bind. Boken tolker historien teologisk, og i siste del fortelles det om flere [[martyr]]er, som har hatt stor betydning for den kristne kirke. Her nevnes for første gang i de jødiske/kristne hellige tekstene troen på de dødes oppstandelse og evige liv. 

;Andre apokryfiske skrifter
* '''[[Manasses bønn]]''' er en kort tekst; ett kapittel med 13 vers. Den er skrevet i [[2. århundre f.Kr.|det 2.]] eller [[1. århundre f.Kr.]], og har et liturgisk preg.
* '''[[Tredje Esra]]''' er en egen gresk oversettelse av [[Andre krønikebok|2. Krøn]] 35–36, [[Esras bok]] og [[Nehemjas bok]] 7–8, og har noen variasjoner i forhold til denne. I tillegg finnes det et eget, unikt avsnitt (3;1–5;6) om tre unge menn i den persiske kongens livgarde.<ref name="DR" />
* '''[[Fjerde Esra]]''' er en [[apokalypse]] med sju syner. Bakgrunnen er ødeleggelsen av [[Jerusalem]] i år [[70]] og de problemer dette skapte for jødisk tro. Det er [[erkeengelen Uriel]] som taler i synene. Teksten beskrives som «et trøsteskrift for dem som lider under disse hendelsene». De kristne tilføyelsene setter budskapet om trøst i trengsler inn i en kontekst av kristendomsforfølgelse i [[Romerriket]].<ref name="DR" />
* '''[[Salme 151]]''' er kort, bare sju vers, og presenterer seg som en tekst av [[Kong David|David]] etter tvekampen med Goliat.