Redigerer Gammelprøysserne (avsnitt)

== Etymologi ==
[[File:Old Prussian noble woman.svg|left|75px|thumb|Gammel-prøyssisk adelskone]]

Navnene på de prøyssiske stammene reflekterer alle utformingen av de geografiske landskap de levde i. De fleste navnene er basert på vann, noe som lett forklares med de tusener av innsjøer, elver og myrer (som [[De masuriske sjøer]]). Faktisk var det landskapet som førte til den delvis avsondringen som bidro til å bevare [[Baltiske språk|den baltiske språkgruppen]] som det mest arkaiske i Europa. I sør, hvor landskapet går over til [[Pripjatmyrene]] ved kildene til elven [[Dnepr]], har området fungert som en effektiv barriere i løpet av de siste tusen år.

De opprinnelige førbaltiske bosetterne ga generelt navn til sin bosetninger etter de elver, innsjøer, sjøer eller skoger hvor de bodde. Klanen eller stammen, de enheter som de var organisert etter, tok deretter navn etter bosetningen. Eksempelvis ''Barta'', bostedet til bartianere, er beslektet til navnet på elven Bartis i Litauen, og slike ord som [[albansk]]e ''berrak'' og [[bulgarsk]]e og [[serbisk]]e ''bara'' (''бара''), har begge betydningen «sump» eller «myrer».

Det er mulig å rekonstruere en rot *''bor-,'' «sump», av indoeuropeisk *''bher-'' med o-avlyd. Indoeuropeisk har imidlertid flere røtter *''bher-'', så den nøyaktige betydningen og opprinnelsen er uklar.

Denne roten er kanskje den som er benyttet i navnet Prusa (Prøyssen) hvor et tidligere ''Brus-'' er funnet på kartet til «[[Den bayerske geograf]]» (''Geographus Bavarus''), en anonym tysk geograf fra [[middelalderen]]. I den romerske skribenten [[Tacitus]]' bok ''[[Germania (Tacitus)|Germania]]'' er folkegruppen ''Lugii Buri'' nevnt og de levde innenfor de østlige utstrekningen til [[germanerne]]. ''Lugi'' kan avstamme fra språkforskeren [[Julius Pokorny]]s ''*leug-'' (2), «svart, sump» (''Page 686''), mens Buri er kanskje en «prøyssisk» rot.

[[Fil:Gniezno Cathedral detail 02.jpg|right|thumb|Prøysserne dreper Adalbert]]<!-- Dette bildet må flyttes nedover til historisk tekst. -->
Navnet på stammen ''Pameddi'' (Pomesania) er avledet fra ordene ''pa'' («ved» eller «nær») og ''meddin'' («skog») eller ''meddu'' («honning»).<ref>''Meddu'' kan bli sporet til den [[urindoeuropeisk]]e roten ''*medhu-''.</ref> Nadruvia kan være en bestanddel av ordene ''na'' («ved» eller «på») og ''drawē'' («tre») eller ''na'' og rotordet ''*dhreu-'' («strøm» eller «elv»). Navnet til bartianerne, en prøyssisk stamme, og navnet til elven Bārta i [[Latvia]] er muligens beslektet.

På 100-tallet e.Kr. listet geografien [[Klaudios Ptolemaios]] en del ''Borusci'' som levde i europeiske Sarmatia (på hans Åttende kart over Europa) som var skilt fra Germania ved ''Vistula Flumen''. Hans kart er svært forvirrende for dette området, men ''Borusci'' synes å leve ytterligere lengre øst en prøysserne som kan ha vært underlagt ''Gythones'' ([[gotere]]) ved munningen av den polske elven [[Wisła]]. ''Aesti'' (navnet betyr de østlige) som er nedtegnet av Tacitus ble også nedtegnet av [[Jordanes]] som en del av det gotiske riket.

[[Folkeetymologi]] har ført til en tro at hver prøyssisk stamme var navngitt etter en stammeleder eller hans kone, slik som den mytiske leder Warmo som ledet [[warmianere|warmianerne]]. I John H. Linds ''Danske korstog'', omtales det førprøyssiske folk som ''prusere'' og deres område som ''Pruthenien''.<ref>Lind, John H. (et al.): ''Danske korstog – krig og mission i Østersøen'', Høst & Søn, 2004</ref>

{{Brandenburgs og Preussens historie}}