Redigerer Gammelnorske dialekter (avsnitt)

==Forskningshistorie==
[[Fil:Marius Hægstad by Axel Leverin.png|thumb|[[Marius Hægstad]] var den første som undersøkte de gammelnorske dialektene]]
Det var lenge ukjent at gammelnorsk hadde hatt dialekter, selv om det alt fra 1700-tallet var kjent at gammelnorsk hadde trekk som skilte det fra [[islandsk]]. På [[P. A. Munch]]s tid (midten av 1800-tallet) ble varianter i skrivemåten i gammelnorske håndskrifter ansett som feil og uttrykk for manglende ferdighet hos skriverne. Først språkforskeren [[Johan Storm]] gjorde oppmerksom på at enkelte dialektforskjeller i moderne norsk kunne forklares ut fra regionale forskjeller i gammelnorsk på 1200- og 1300-tallet, i en artikkel fra 1878 («Det norske Maalstræv»).

Det var [[Marius Hægstad]] som tok opp arbeidet med en vitenskapelig undersøkelse av de gammelnorske dialektforholdene. I 1899 skrev han: «De oldnorske skrifter (derunder breve) represænterer i det hele ikke en enkelt dialekt, men en flerhed af dialekter med tildels ikke ubetydelig forskjellighed. Det blir fremtidens sag at bringe al den klarhed, som er mulig, ind i disse forhold.»<ref>Sitert i Holm-Olsen (1982), s. 30.</ref> Hægstad utførte et banebrytende arbeid ved å undersøke dialektmerker i middelalderdiplomene og trekke opp de viktigste skillelinjene mellom de gammelnorske dialektområdene. I «Gamalt trøndermaal» (1899) og «Vestnorske maalføre fyre 1350» (1906–1942) undersøkte han særlig [[trøndersk]] og dialektene på Vestlandet. De østlandske dialektene ble senere undersøkt av [[Didrik Arup Seip]]. Andre forskere som har studert de gammelnorske dialektene er [[Per Nyquist Grøtvedt]], [[Jan Ragnar Hagland]] og [[Magnus Rindal]].