Redigerer Galveston (avsnitt)

== Historie ==

Galveston-øya var opprinnelig befolket av folk fra [[karankawa]]- og [[akokisa]]-stammene. Den [[Spania|spanske]] [[koloni]]sator [[Álvar Núñez Cabeza de Vaca]] led skipbrudd på øya i [[1528]] og startet herfra sin kjente tur mot [[Mexico]]. Sent på 1600-tallet kom den [[Frankrike|franske]] oppdagelsesreisende [[René-Robert Cavelier, Sieur de La Salle]] og krevet området for [[Ludvig XIV]] og ga det navnet Saint-Louis.

I [[1785]] fikk området navn etter [[Bernardo de Gálvez]]. De første permanente europeiske immigrantene kom hit rundt 1816 og piraten [[Louis-Michel Aury]] etablerte en base for å støtte det mexicanske opprøret mot Spania. Da Aury i [[1817]] kom tilbake etter et mislykket raid mot de spanske stillingene, fant han området okkupert av piraten [[Jean Lafitte]] som styrte området fram til [[1821]] som sitt private kongedømme. På dette tidspunktet fikk de et ultimatum fra [[US Navy]] om at området ville bli fullstendig ødelagt om de ikke forlot det. Lafitte brant ned bebyggelsen før de evakuerte.

Etter Mexicos løsrivelse fra Spania ble Galveston utviklet som havneby i [[1825]], og det ble reist et tollhus her i 1830. Ved etableringen av [[Republikken Texas]] etter Texas-revolusjonen var Galveston hovedhavnen for Texas' marine. Byen tjenestegjorde også som hovedstad i republikken da den midlertidige presidenten [[David G. Burnet]] flyttet regjeringen hit i [[1836]].

Samme år kjøpte [[Canada|canadieren]] Michel B. Menard sammen med en gruppe andre 18.64&nbsp;km² for 50.000 dollar fra Austin Colony og grunnla en by på det området som skulle utvikle seg til dagens Galveston.

Under [[den amerikanske borgerkrigen]] sto det et større slag i bukten og på øya [[1. januar]] [[1863]] da de [[Amerikas konfødererte stater|konfødererte]] styrkene under ledelse av [[generalmajor]] [[John B. Magruder]] angrep og kastet ut de [[Unionen (Den amerikanske borgerkrigen)|føderale styrkene]] fra byen, som forble på de konfødererte hender resten av borgerkrigen.

''Juneteenth'', ([[19. juni]]) som er den eldste nasjonale høytidsdagen til minne om avskaffelsen av [[Slaveri i USA|slaveriet i USA]] stammer fra erklæringen ''[[Emancipation Proclamation]]'', og som følge av denne ble Galveston overført til føderale styrker i [[1865]].

Mot slutten av 1800-tallet hadde byen en sterk vekst opp til mer enn 37&nbsp;000 innbyggere, noe som gjorde den større enn [[Houston]] i 1900. Dens plassering som naturlig havn inne i Galveston Bay langs kysten av [[Mexicogulfen]] gjorde den sentral for hele næringslivet i Texas og en av de største havnene for utskiping av [[bomull]], sammen med [[New Orleans]]. Mellom 1838 og 1842 hadde byen 18 aviser, hvor bare ''The Galveston County Daily News'' har overlevd. En veiutfylling gjennom bukta ble fullført i 1860, og knyttet slik Galveston-øya til fastlandet både for bil og jernbane.

I løpet av denne perioden fikk Galveston en rekke nye etableringer og var den første byen i Texas som fikk postkontor (1836), marinebase (1836), [[frimurer]]e (1840), bomullspresse (1842), [[Den katolske kirke|katolsk]] [[katedral]]  (St. Mary's Cathedral Basilica) (1847), sogneskole (Ursuline Academy) (1847), forsikringsselskap (1854), gassbelysning (1856), [[jøde|jødisk]] (Congregation B'nai Israel) (1868), operahus (1870), barnehjem (1876), telefon (1878), elektrisk lys (1883), medisinsk utdanning (nå [[University of Texas at Austin|University of Texas Medical Branch]]) (1891), sykepleierutdanning (1890).