Redigerer Gallehus-hornene (avsnitt)

== Funn==
[[Fil:Guldhorn_worm.jpg|thumb|Den danske legen og oldtidsforskeren [[Ole Worm]]s tegning av det lengste gullhornet hentet fra hans avhandling ''De aureo cornu'' fra 1641. Det målte 75,8 cm langs ytterkanten, veide 3,2 kg og var dekorert med runeinnskrift og avbildninger av mennesker, dyr og fantasivesener i flere oppdelte paneler. Dekoren blir i tegningen vist som et utbrettet avtrykk.]]
[[Fil:Pigen, der finder guldhornet (1906) harald slott-møller.jpg|thumb|«Jenta som finner gullhornet» (''Pigen, der finder guldhornet''), oljemaleri av den naturalistiske danske maleren og keramikeren [[Harald Slott-Møller]] fra 1906.]]
Det lange hornet ble funnet av tjenestejenta Kirsten Svendsdatter [[20. juli]] 1639, det korte av husmannen Erich Lassen [[21. april]] 1734. Det lange hornet målte 75,8 cm langs ytterkanten og veide 3,2 kg. Opprinnelig har hornene vært like lange, men spissen av det ene var blitt funnet tidligere og smeltet om.

Kirsten Svendsdatter meldte funnet til kong [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]] og mottok et skjørt som [[finnerlønn]]. Etter å ha mottatt gullhornet ga kongen det til sønnen [[Christian prins av Danmark|prins Christian]] som restaurerte det og brukte det som drikkehorn.<ref name="Magdalena Sibyllas guldhorn">[http://oldtiden.natmus.dk/udstillingen/yngre_jernalder/guldhornene/magdalena_sibyllas_horn/ Magdalena Sibyllas guldhorn] {{Wayback|url=http://oldtiden.natmus.dk/udstillingen/yngre_jernalder/guldhornene/magdalena_sibyllas_horn/ |date=20101031045213 }} fra Nationalmuseet</ref> Det var hjemme hos prinsen oldtidsforskeren [[Ole Worm]] så hornet første gang. Etter prins Christians død i 1647 arvet ektefellen [[Magdalena Sibylla av Sachsen|Magdalena Sibylla]] gullhornet. Da hun giftet seg igjen etter noen år, måtte hun levere det tilbake til det danske kongehuset.<ref name="Magdalena Sibyllas guldhorn"/>

Lassen leverte sitt funn til [[greve]]n på [[Schackenborg slott|Schackenborg]], som ga det videre til kongen. Greven fikk 200 [[riksdaler]] av kongen; til gjengjeld fikk Lassen en festegård av greven. Hornene ble oppbevart på [[Kongens kunstkammer|Det kongelige kunstkammer]] ved [[Christiansborg]] i [[Rigsarkivet]]s nåværende bygning.

Gallehus-hornene vakte oppsikt fra første stund, og alt i [[1641]] utga Ole Worm en avhandling om det første hornet, ''De aureo cornu'', som også inneholder den ene av to bevarte tegninger av originalene. Hornet ble også omtalt i [[Det Franske Vitenskapsakademi]]s tidsskrift ''Journal des Savants'' i [[1678]]. Det andre hornet ble beskrevet av arkivar Richard Joachim Pauli i [[1734]].