Redigerer Gallaecia (avsnitt)

== Beskrivelse ==
Romerne ga navnet ''Gallaecia'' til den nordvestlige delen av Den iberiske halvøy etter stammene i områdene, ''Gallaeci'' eller [[Gallaekere|gallaekerne]].<ref>Luján, Eugenio R. (2000): «Ptolemy's 'Callaecia' and the language(s) of the 'Callaeci'» i: Parsons, David N. & Sims-Williams, Patrick red. (2000): ''Ptolemy; towards a linguistic atlas of the earliest Celtic place-names of Europe: papers from a workshop sponsored by the British Academy, Dept. of Welsh, University of Wales, Aberystwyth, 11–12 April 1999, s. 55-72.</ref>

Gallaekerne, som snakket en variant av [[keltiberisk]], kom inn i den skriftlige historie ved eposet ''Punica'' av [[Silius Italicus]] om den [[første punerkrig]]:

:''Fibrarum et pennae divinarumque sagacem''
:''flammarum misit dives Callaecia pubem,''
:''barbara nunc patriis ululantem carmina linguis,''
:''nunc pedis alterno percussa verbere terra,''
:''ad numerum resonas gaudentem plaudere caetras.'' (bok III.344-7)

:«Rike Gallaecia sender sine unge menn, klok i kunnskapen i å lese framtiden i innvollene til dyr, i fjær og i flammer &mdash; som nå skriker ut den barbariske sang på deres morsmål, vekselvis trampet på bakken i rytmiske danser, og fulgt av spill på klangfull ''caetrae'' (en ''caetra'' var et lite [[Skjold (beskyttelse)|skjold]] brukt i regionen).»

Gallaecia, som en region, var kjent for romerne for sin lokale [[Keltere|keltiske]] kultur, sine [[bygdeborg]]er kalt for ''castros'' eller ''castrexa'' (se [[Castrokulturen]]) og for sine [[gull]]gruver. Denne sivilisasjonen strakte seg ut over dagens [[Galicia (Spania)|Galicia]], den nordlige delen av [[Portugal]], den vestlige delen av [[Asturias]], [[El Bierzo|Berço]], og [[Puebla de Sanabria|Sanabria]] og adskilte seg fra de tilgrensende [[Lusitania|lusitanske]] sivilisasjonen lengre sør, i henhold til klassiske forfattere som [[Pomponius Mela]] og [[Plinius den eldre]].<ref>Blant dem var folk eller stammer som romerne kalt for ''Praestamarci'', ''Supertamarci'', ''Nerii'', ''Artabri'', og generelt alle folk som levde langs kysten, unntatt ''Grovi'' i sørlige Galicia og nordlige Portugal: 'Totam Celtici colunt, sed a Durio ad flexum Grovi, fluuntque per eos Avo, Celadus, Nebis, Minius et cui oblivionis cognomen est Limia. Flexus ipse Lambriacam urbem amplexus recipit fluvios Laeron et Ullam. Partem quae prominet Praesamarchi habitant, perque eos Tamaris et Sars flumina non-longe orta decurrunt, Tamaris secundum Ebora portum, Sars iuxta turrem Augusti titulo memorabilem. Cetera super Tamarici Nerique incolunt in eo tractu ultimi. Hactenus enim ad occidentem versa litora pertinent. Deinde ad septentriones toto latere terra convertitur a Celtico promunturio ad Pyrenaeum usque. Perpetua eius ora, nisi ubi modici recessus ac parva promunturia sunt, ad Cantabros paene recta est. In ea primum Artabri sunt etiamnum Celticae gentis, deinde Astyres.', Pomponius Mela, Chorographia, III.7-9.</ref>

Gallaecia hevdes å være det sted hvor [[gælere]] seilte fra for å erobre [[Irland]], i henhold til den mytiske historien som var innlagt i ''[[Lebor Gabála Érenn]]'', et middelaldermanusskript fra langt senere dato.