Redigerer Galileo Galilei (avsnitt)

==Liv==
=== Familiebakgrunn og læreår ===
Galileo Galilei stammet fra en [[Firenze|florentinsk]] [[patrisier]]familie som ikke lenger var velhavende. Hans gren av familien hadde tatt navnet etter en betydelig forfader, legen Galileo Bonaiuti som levde på 1400-tallet. Galileis far, [[Vincenzo Galilei|Vincenzo]], var tøyhandler, musiker og musikkteoretiker med kunnskap og interesser for matematikk. Han undersøkte sammenhengen mellom [[streng]]espenning og tonehøyde, og ble gjennom det sannsynligvis den første i vitenskapshistorien som gav en ikke-lineær matematisk beskrivelse av et fysisk fenomen.

Elleve år gammel ble Galileo sendt på skole til klosteret i Vallombrosa, tre-fire mil sørøst for Firenze, for at han skulle få en god utdannelse. Munkene her tilhørte den intellektuelle Firenze-tradisjonen, her lærte han gresk, latin og logikk.<ref name=Naess18/> Galilei var [[novise]] i vallombrosanerklosteret, men da han viste tilbøyelighet til å ville tre inn i [[benediktinerordenen]], hentet faren ham i 1580 hjem fordi han så klosterlivet som en uønsket karrierevei, og sendte ham i stedet til [[Pisa]] for å studere medisin.

Galileo viste seg å være en glitrende skribent, og han tenkte alvorlig på å gjøre kunsten til sin levevei. Imidlertid hadde han mest interesse for [[mekanikk]] og [[matematikk]], fag han sannsynligvis var blitt interessert i ved å studere farens musikkinstrumenter og følge med på hans eksperimenter.<ref>Claude V. Palisca: «Vincenzo Galilei, Scienziato sperimentale, mentore del figlio Galileo», i ''Nuncius, Journal of the Material and Visual History of Science'', 2000, s. 497–514</ref>

Etter fire års medisinstudier klarte ikke faren å finansiere studiene videre. Galileo avbrøt derfor studiet i 1585 og reiste til Firenze for å studere matematikk hos [[Ostilio Ricci]], en matematiker i [[Niccolò Fontana Tartaglia|Niccolò Tartaglias]] skole. Galileo tjente til livsopphold ved å gi privatundervisning. Han beskjeftiget seg også med anvendt matematikk, mekanikk og [[hydraulikk]]. Ved å konstruere en hydrostatisk skålvekt for bestemmelse av [[densitet]], løste han et antikt problem av [[Heron av Alexandria|Heron]].<ref>Romano Gatto: «''It Is Impossible to Deceive Nature''. Galileo’s‪ ‪Le mecaniche‪ ‪, a Bridge between the Science of Weights and the Modern Statics‪‪», i ''Dans Philosophia Scientiæ'' 2017/1 (21-1), s 71-91.</ref> 

I 1587 dro han til Roma og oppsøkte der astronomen, matematikereren og lærebokforfatteren [[Christopher Clavius]]. Galileo var kjent med den store astronomens arbeider, og etterpå korresponderte de fra tid til annen om matematiske problemer, og Clavius sendte Galileo eksemplarer av sine bøker etterhvert som de utkom.<ref>[http://galileo.rice.edu/sci/clavius.html The Galileo Project: Christopher Clavius (1537-1612)], lest 13. februar 2021.</ref>

=== Undervisningsår ===
1589 ble han lærer og professor i matematikk, først i sin fødeby Pisa, og fra 1592 ved [[universitetet i Padova]], som tilhørte [[republikken Venezia]]. I [[Padova]] la han grunnlaget for både [[kinematikk|bevegelsesteorien]] og [[kosmologi]]en.<ref name=Stromholm79/>

I et brev datert 1597 erklærte han seg som kopernikaner, dvs. at han holdt [[Kopernikus]]' teori om det solsentrerte univers for ikke bare å være en praktisk regnemodell for beregning av stjerners og planeters posisjon, men også en reell, fysisk beskrivelse.
[[Fil:Bertini fresco of Galileo Galilei and Doge of Venice.jpg|miniatyr|Galilei viser [[doge]]n av Venezia hvordan han skal bruke [[teleskop]]et. [[Freske]] av Giuseppe Bertini.]]
I Padova utviklet han den geometriske og militære passer til å beregne [[elevasjon]] for [[artilleri]], avstander og nivåforskjeller.

De siste 500 årene hadde da vært dominert av teologiens nære tilknytning til [[Aristoteles]]' lære, [[dogme]]festet av [[Trientkonsilet|Trent-konsilet]]. Galilei skilte seg fra [[skolastiker]]ne ved å stå [[Arkimedes]] nærmere, og delte med ham og [[Johannes Kepler]] troen på at matematiske [[prinsipp]]er avspeiles i [[natur]]en.<ref>Per Strømholm: «Galilei», ''Verdens store tenkere'' (s. 129), Aschehoug, 2002, ISBN 82-03-22715-5</ref> I 1608 hadde [[Hans Lipperhey]], en [[optiker]] i Nederland, konstruert et [[teleskop]]. Galilei ble interessert i tanken om at man kunne forstørre noe som befant seg på lang avstand. Etter en tids arbeid kunne han høsten 1609 for myndighetene i Venezia demonstrere sitt nye teleskop som forstørret 8&times;. Med dette kunne fiendtlige skip oppdages to timer før man kunne se dem med det blotte øye.

=== Familiefar og hoffmatematiker i Firenze ===
Galileis astronomiske observasjoner, utgitt 1610, gjorde ham til den mest feirede [[naturfilosofi|naturfilosof]] i Europa. Galileis tidligere elev, storhertug av Toscana [[Cosimo II de' Medici]], utnevnte ham samme år til hoffmatematiker, hoff-filosof og den første matematikkprofessoren i Pisa uten undervisningsplikter. Dermed fikk Galilei full frihet til å konsentrere seg om sin forskning.

Galilei fikk tre barn med sin husholderske, Marina di Andrea Gamba, som han hadde møtt på en av sine reiser til Venezia: Virginia (med ordensnavn Maria Celeste; 1600–34), Livia (ordensnavn Arcangela; 1601–59) og Vincenzo. Virginia omtales som «datter født ved [[hor]] av Marina fra Venezia» uten at barnefaren nevnes, mens Livia ved [[dåp]]en ble registrert med feltet for farens navn stående tomt. Vincenzo ble registrert med «usikkert hvem faren er». Parets hjemmeliv ser ut til å ha vært lykkelig, unntatt når Galileis mor kom på besøk. Da Galilei i 1610 flyttet fra Padova til Medici-hoffet i Firenze, tok han døtrene med seg, men etterlot Marina Gamba og den fire år gamle sønnen. I 1613 giftet hun seg med Giovanni Bartoluzzi, og Vincenzo flyttet da til sin far i Firenze. Det fremgår at Galilei opprettholdt en vennskapelig forbindelse med Gamba og Bartoluzzi. Galilei var ute av stand til å skaffe døtrene sine tilstrekkelig stor [[medgift]] til å få dem standsmessig gift, sett i forhold til hans posisjon ved Medici-hoffet, og han sendte dem derfor i [[kloster]]. Sønnen sørget han derimot for å anerkjenne, siden det ikke trengtes noen medgift når en sønn giftet seg.<ref>[http://galileo.rice.edu/fam/marina.html Marina Gamba og parets tre barn]</ref>

=== Siste år ===
I 1616 vedtok kirken at den heliosentriske modell kunne publiseres og diskuteres som en praktisk regnemodell eller hypotese, men dog ikke som en reell, fysisk beskrivelse; dette la noen begrensninger for Galilei. I 1623 ble hans venn Maffeo Barberini valgt til pave og tok navnet [[Urban VIII]]. Barberini hadde i en [[ode]] i 1620 hyllet Galilei for hans astronomiske oppdagelser gjennom teleskopet, og Galilei så valget av pave som en mulighet til å få anerkjennelse for kopernikanismen, men han feilberegnet situasjonen. Det ble reist rettssak mot ham i 1633, der han ble dømt til å avsverge sin tro på kopernikanismen.

Galilei ble etter hvert blind og døv. Noen av hans studenter skrev da ned hans tanker for ham. Hans viktigste bidrag til fysikken ble utgitt i 1638.

Det var ''Samtaler om to nye vitenskaper'', trykt i [[Leiden]] fra et manuskript [[smugling|smuglet]] ut av Italia. De to nye vitenskapene var bevegelseslære og teori om materialers bruddstyrke og bæreevne. <ref>Per Strømholm: «Galilei», ''Verdens store tenkere'' (s. 131)</ref>