Redigerer Galeazzo Ciano (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Tidlig karriere ===
Etter å ha tatt en juridisk utdannelse ble han [[attache]] ved den italienske ambassade i [[Rio de Janeiro]]. I 1930 giftet han seg med [[Edda Mussolini]], og paret reiste snart etter til [[Shanghai]] hvor han var utnevnt til [[konsul (diplomati)|konsul]]. Noen år senere kom han tilbake til Italia og ble minister for presse og propaganda, og deretter utenriksminister. Han erstattet [[Dino Grandi]], som hadde stått for en mindre aggressiv linje enn det Mussolini ønsket. Grandi ble sendt til [[London]] som ambassadør. 

=== Kongelig rådgiver ===
Ciano vant [[Umberto II av Italia|kronprins Umberto]]s tillit, og ble formidler mellom prinsen og fascistregjeringen.{{tr}} Vennskapet ble sett som produktivt av begge parter, fordi de begge var utpekt til å overta, den ene tronen og den andre regjeringen.{{tr}} Kongen hedret Ciano med [[Annunziataordenen|Collare della Santissima Annunziata]], en av de høyeste kongelige dekorasjonene. 

Man mener at forbindelsen mellom Umberto og Ciano bidro til å gjøre ministeren istand til å holde Italia på avstand fra [[Adolf Hitler|Hitler]]-[[Tyskland]] så lenge som mulig.{{tr}} Ciano var sikker på at Hitler var farlig for Italia, spesielt etter at den østerrikske statsministeren [[Engelbert Dollfuß]] ble myrdet.{{tr}} Dolfuss hadde nære bånd til Mussolinis familie, og hans kone var i Italia da mordet fant sted. Etter at [[Stålpakten]] ble inngått hadde han en rekke møter med [[Joachim von Ribbentrop]] og Hitler, og hans skepsis ble styrket ytterligere. Mot slutten skrev han i sin dagbok at han var usikker på om han ønsket en tysk seier eller ikke. Han hatet Hitler, og var redd for at Italia skulle bli tvunget til å gi fra seg sine nordlige områder til Tyskland.

=== Visekonge i Albania ===
I 1939 okkuperte Italia [[Albania]], og Ciano ble visekonge for de okkuperte områdene. Han støttet en annektering av Albania, og ble kjent som streng og grusom i sitt styre. Han beriket seg kraftig gjennom okkupasjonen.

=== Andre verdenskrig ===
Tidlig i [[andre verdenskrig]] advarte Hitler Mussolini om at «det finnes noen forrædere i familien din». Ciano ble sendt til [[Den hellige stol]] som ambassadør. Hans forhold til monsignor Montini, senere pave [[Paul VI]], var godt, og Ciano holdt kontakt med andre land gjennom den innflytelsesrike Montini.

Ciano støttet det italienske felttoget i [[Hellas]] i oktober/november [[1940]], som endte i katastrofe for italienerne. 

Den 25. juli 1943 hadde fascistpartiets øverste råd et møte, hvor den indre opposisjonen mot Mussolini igjen kom til overflaten. Ciano stemte mot sin svigerfar, men fulgte allikevel ''Il Duce'' til [[Salò]], hvor [[Repubblica Sociale Italiana]] hadde blitt grunnlagt. Hans kone Edda hadde forsøkt å sikre asyl, men fikk ikke Den hellige stols hjelp og kunne dermed ikke komme ut av landet. Det ser ut til at tyskerne gav dem inntrykk av å ville hjelpe dem å komme seg til [[Spania]], men de ble i stedet arrestert. Ciano ble sendt til [[Verona]] 19. oktober 1943, og ble fengslet sammen med andre fascistledere som hadde stemt mot Mussolini. 

=== Henrettet av fascistene ===
Cianos stemme mot Mussolini ble sett på som [[høyforræderi]]. Etter en dramatisk, offentlig rettssak 8. og 9. januar 1944 ble Ciano og fire andre fascister kjent skyldige. De ble henrettet ved [[arkebusering|skyting]] om morgenen 11. januar. Det har vært diskutert hva Mussolini mente om dette; ønsket han ikke å beskytte sin svigersønn, eller var han ute av stand til å gjøre det. Edda krysset halve Italia med stor fare for liv og helse for å redde sin mann, men lyktes ikke.