Redigerer Galeass (avsnitt)

== Forgjengeren ==
Det middelhavske krigsskipet har sin opprinnelse i den venetianske ''galea grossa'', en stor galei bygd og benyttet for fredelige sysler som frakt av luksusvarer mellom [[Venezia]] og andre havnesteder i middelhavsområdet og [[Flandern]] på nordvestlige Europa siden 1294. I begynnelsen var denne galeitypen, som også betegnes som ''«Galea de Fiandra»'', 40,3 meter langt, 5,3 meter bredt med 2,5 meter i dypgang og en lasteevne på 140 tonn. Med tiden skulle denne galeitypen forstørres, og ved slutten på 1400-tallet var størrelsen økt til ca 46 meter i lengde, 8 meter i bredde og 3 meter i dypgang med lasteevne på 250 tonn.

Den var egentlig et seilskip snarere enn en galei på åpen sjø; årene ble bare tatt i bruk i nærheten av land og i lukket farvann. For å oppnå størst mulig hastighet under seil arbeidet skipsbyggerne med å finne fram til den beste utformningen på undervannskroget og samtidig gjøre skipet lett å ro under full kraft. Med det middelalderske «[[alla sensile]]»-systemet, med en mann per åre i grupper på to til tre, kunne de største ha 180 årer fordelt på nitti årer på hver side. Latinerseilet var brukt på riggingen med to til tre master, men størrelsen på disse seilene krevde en stor besetning som også måtte tjene som roere og vaktmannskap.

Reisetiden for en slik ''galea grossa'' kunne være meget kort, det tok førti til femti dager å reise fra Venezia til [[Jaffa]] for [[pilegrim]]ene under normale omstendigheter i 1483, der mye tid ble forbrukt på de mange stoppestedene. Pilegrimen Felix Fabri mente han hadde dratt østover på bare 18 dager med en slik galei som var brukt som passasjerskip.

Den vanlige krigsgaleien i middelhavsområdet hadde lavere fribord, slankere skrog og mindre størrelse under betegnelsen ''galea suttile'' eller ''galea sottile'' som betyr «slanke galei», men var begrenset av sitt årearrangement innenfor «alla sensile» med to til tre roere per gruppe. Et nytt årearrangement ble innført med den nye galeitypen kalt ''galea bastardella'', som i begynnelsen kunne utvide gruppen til fire eller fem roere før man kom på ideen om å ha flere roere per åre. Denne galeitypen er forfaderen til alle «moderne» [[galei]]er for de neste tre århundrer fra midten av 1500-tallet.

De store ''galea grossa'' som en regel hadde større fribord og større deplasement enn krigsgaleiene, men ble i økende grad tatt inn i krigstjeneste etter innføringen av det nye systemet, og dermed ble betegnet som ''galeazze'' eller ''galezza'' med deres konstruksjon tatt rett fra handelsgaleiene. Etter 1504 falt tallet på galea grossa fra 32 til bare 6-11 ved året 1560, de fleste ble utrangert, lagt i opplag eller ombygd til permanente krigsskiper.

Større seilskip som [[karakk]]er og [[cocha]]er hadde overtatt handelen med Flandern og andre atlantiske havnesteder. Samtidig hadde venetianerne et behov for økt ildkraft på sine åredrevede krigsskip, og deres løsning var å utvikle en ny skipstype rett ut av handelsgaleien som allerede hadde forsterket konstruksjon.