Redigerer Galateia (avsnitt)

==Galatea-skikkelsen ==
Selv om navnet Galatea har blitt knyttet til [[antikken]]s Pygmalion både i diktning andre kunstneriske verker, er dette likevel en forbindelse som har oppstått langt senere. Ingen bevart tekst fra antikken nevner noen gang statuen ved navn.<ref>Law, Helen H. (1932): «The name Galatea in the Pygmalion myth» i: ''The Classical Journal'', '''27''', s. 337-342; Reinhold, Meyer (1971): «The Naming of Pygmalion's Animated Statue» i: ''The Classical Journal'' '''66.4''', s. 316-319: Reinhold bemerker at førsteutgaven ''Lemprière's Bibliotheca classica'' fra [[1788]] ikke har noe oppslag for «Galatea», og at dette ble satt i senere utgaver.</ref> På [[Parissalongen]] i [[1763]] stilte billedhuggeren [[Étienne Maurice Falconet]] ut en skulptur med tittelen «Pygmalion aux pieds de sa statue qui s'anime» («Pygmalion ved foten av sin statue i det den blir levende»). Denne skulpturen, som i dag befinner seg i Walters Art Museum i [[Baltimore]], kalles i dag «Pygmalion og Galatea».

Flere av den greske antikkens forfattere ([[Homer]], [[Hesiod]], [[Apollodorus]]) nevner en Galatea som en av mytologiens [[nereider]] (havnymfer). Nereidene var de femti døtrene til den tidlige havguden [[Nerevs]] og [[Okeanidene|okeaniden]] [[Doris (mytologi)|Doris]]<ref>Homer, ''Iliaden'', 18. sang, linje 45</ref><ref>Hesiod, ''Thegonien'', linje 250</ref><ref>Apollodorus, ''Bibliotheca'', 1.2.7</ref>

Ifølge den amerikanske akademikeren Meyer Reinhold (1909–2002) ble navnet «Galatea» først utbredt i bruk etter at [[Jean-Jacques Rousseau]] i 1762 ferdigstilte sitt ''scène lyrique'' (musikkdrama) ''Pygmalion''. Myten om Akis og Galatea var allment kjent i den skolerte del av befolkningen; og komponisten [[Georg Friedrich Händel]] skrev en opera kalt ''[[Acis and Galatea]]'' som ble urfremført i 1718. Videre bærer en av den franske poeten [[Honoré d'Urfé]]s figurer i hyrderomanen ''[[L’Astrée|L'Astrée]]'' navnet Galatea.