Redigerer Galakse (avsnitt)

== Etymologi ==
Ordet ''galakse'' kommer fra det [[gresk]]e begrepet for vår egen galakse, ''galaxias'' (''{{Språk|el|γαλαξίας}}''), ''«den melkeaktige»''), eller ''kyklos («sirkel») galaktikos («melkeaktig»)''<ref name="oed" /> på grunn av dens utseende på himmelen. I [[gresk mytologi]] plasserer [[Zevs]] sin sønn født av en jordisk kvinne, spedbarnet [[Herakles]], på [[Hera]]s bryst mens hun sover slik at barnet kan drikke hennes gudommelige melk og dermed bli udødelig. Hera våkner mens hun ammer og innser da at hun pleier et ukjent barn. Hun skyver barnet unna, og en stråle av melken hennes sprutes over nattehimmelen og fører til den svake stripen av lys som kalles Melkeveien.<ref name="waller_hodge2003" group="L" /><ref name="konean2006" />

I den astronomiske litteraturen blir ordet ''Galakse'' med stor forbokstav brukt til å henvise til vår galakse, [[Melkeveien]], for å skille den fra de andre milliardene av galakser.

Da [[William Herschel]] utarbeidet sin [[Catalogue of Nebulae|katalog]] over fjerne himmelobjekter i 1786, brukte han navnet ''[[spiralgalakse|spiraltåke]]'' for enkelte objekter, som [[Andromedagalaksen|M31]]. Da avstanden til disse objektene ble forstått, ble de anerkjent som enorme ansamlinger av stjerner, og fikk betegnelsen ''øyuniverser''. Siden ''univers'' betyr «eksistensens helhet» falt uttrykket ut av bruk, og objektene ble i stedet kjent som galakser.<ref name="rao2005" />