Redigerer Gaius Julius Hyginus (avsnitt)

== ''Fabulæ'' ==
''Fabulæ'' består av rundt 300 meget kort og svært enkle, til dels også dårlig fortalte, myter og guddommelige genealogier,<ref>«''Fabulæ'' (mer korrekt ''Genealogiae'') til Hyginus», i henhold til H. J. Rose, «Second Thoughts on Hyginus» i: ''Mnemosyne'', Fourth Series, '''11'''.1 (1958:42–48) s. 42; artikkelen er på et viss en rekke randbemerkninger til Rose utgave av ''Fabulæ''.</ref> gjort av en forfatter som har blitt karakterisert av hans moderne britiske redaktør, H. J. Rose, som ''adulescentem imperitum, semidoctum, stultum'' — «en uvitende ungdom, delvis utdannet, tåpelig» — men verdifull for dens bruk av tekster fra greske forfattere av tragedier som nå har gått tapt. Arthur L. Keith, i gjennomgangen av H. J. Roses utgave fra 1934 av ''Hygini Fabulae'' for Loeb Classical Library <ref>Keith, i ''The Classical Journal'' '''31'''.1 (Oktober 1935), s. 53.</ref> undret seg over «skjebnens luner som har tillatt så mange av skuespillene til [[Aiskhylos]], en større andel av [[Titus Livius]]’ historier, og andre prisløse skatter gå tapt, mens denne skoleguttens øvelser har overlevd for å bli ''pabulum'' for akademiske anstrengelser». Hyginus' samling representerer i dens primitive form hva enhver utdannet romer i [[Nerva-antoninske dynasti|antoninsk tid]] ville ha vært forventet å vite om greske myter på de enkleste nivå. ''Fabulæ'' er likevel skattet i dag for dens informasjon ettersom så mange nyanserte utgaver av [[myte]]ne har gått tapt.

Faktisk var det ikke langt unna fra at også hele teksten til ''Fabulæ'' også gikk tapt, men et bevart manuskript ved klosteret i [[Freising]],<ref>''A Codex Freisingensis'', notert av Fitch i anmeldelsen av Rose, ''Hygini Fabulae'' 1934:421.</ref> i en søritaliensk skrift datert til rundt [[900]]. Denne teksten utgjorde grunnlaget for den første trykte utgaven, skjødesløs og ukritisk <ref>Griffin, A. H. F.: «Hyginus, Fabula 89 (Laomedon)» i ''The Classical Quarterly New Series'', '''36'''.2 (1986), s. 541 note.</ref> kopiert av [[Jacob Micyllus]], [[1535]], som også kan ha vært ansvarlig for å ha gitt teksten tittelen som den nå er kjent for. I løpet av trykkeprosessen, som fulgte vanlig praksis i sin tid, ble manuskriptet trukket fra hverandre og delt opp i de enkelte bestanddeler.<ref>Dette er årsaken til at svært få manuskripter fra 1400- og 1500-tallet har overlevd prosessen på trykkeriet.</ref> Kun to små fragmenter har siden dukket opp, hovedsakelig gjenfunnet som stivelse i andre bøkers innbindinger.<ref>En ble oppdaget i [[Regensburg]] i 1864, en annen i [[München]], 1942. Begge fragmentene er tatt vare på i München. Se M.D. Reeve om «Hyginus, Fabulae» i: L.D. Reynolds, red., ''Texts and Transmission'' (Oxford) 1983, s. 189f.</ref> Ytterligere et fragment av teksten, datert til 400-tallet, er bevart i [[Vatikanbiblioteket]].<ref>Wilfred E. Major 2000, se eksterne lenker</ref> Blant Hyginus' kilder er en ''[[scholia]]'' på [[Apollonios Rhodios]]’ ''Argonautica'', som er datert til rundt keiser [[Tiberius]]’ tid av Apollonius' redaktør R. Merkel i forordet til hans utgave av Apollonius (Leipzig, 1854).<ref>Notert av Rose 1958:42 note 3.</ref>