Redigerer GNU Emacs (avsnitt)

== Historie ==
===Fra TECO og E til Emacs===
{{utdypende|TECO|Emacs}}
Arbeidet med Emacs ('''''E'''ditor '''MAC'''ro'''S''''') startet i 1974, og den første versjonen av Emacs så dagens lys høsten 1976.<ref name="Stallman1981">Richard M. Stallman: [https://www.gnu.org/software/emacs/emacs-paper.html EMACS: The Extensible, Customizable Display Editor], 1981, gjengitt på gnu.org, 11. januar 1998</ref> Arkitekten bak Emacs var [[Guy Lewis Steele Jr.]] (f. 1954), og blant hans medarbeidere var Richard Matthew Stallman og [[David A. Moon]]. Emacs ble laget for operativsystemet [[Incompatible Timesharing System]] (ITS) mens de jobbet ved [[MIT Artificial Intelligence Laboratory]] (MIT AI Lab). Maskinvaren var [[36-biter]] [[minidatamaskin]]en [[PDP-10]], og Emacs var en direkte etterfølger til teksteditoren TECO.<ref>[https://www.emacswiki.org/emacs/EmacsHistory EmacsHistory], emacswiki.org, 1. mars 2019</ref><ref name="Stallman1981"/>
[[Fil:Richard Stallman - Fête de l'Humanité 2014 - 010.jpg|thumb|upright|[[Richard Stallman|Richard M. Stallman]] (f. 1953) er grunnleggeren av [[GNU-prosjektet]] og opphavsmannen til GNU Emacs.{{byline|Foto: Thesupermat|12. september 2014}}]]
[[Fil:Space-cadet.jpg|thumb|right|Grensesnittet til Emacs var påvirket av designet til [[space-cadet tastaturet]] fra [[Symbolics]].{{byline|Foto: Dave Fischer|19. mai 2007}}]]
Ansatte ved [[Massachusetts Institute of Technology]] (MIT) benyttet på denne tiden [[space-cadet tastaturet]] på deres [[Lisp-maskin]]er.<ref>https://raw.githubusercontent.com/mietek/mit-cadr-system-software/master/src/lmdoc/kbdpro.3</ref><ref>{{Cite web | url=https://people.csail.mit.edu/gregs/ll1-discuss-archive-html/msg02212.html |title = Re: Pretty-lambdas}}</ref><ref>{{Cite web | url=https://news.ycombinator.com/item?id=2191014 |title = I know this is another "neckbeard" comment (Love that term), but anyone who ever... &#124; Hacker News}}</ref> Tastaturet inspirerte mye av sjargongen innen datidens [[informatikk]], og grensesnittet til Emacs var påvirket av dette tastaturet.<ref name="isbn1-56592-152-6">{{cite book
|author1=Raymond, Eric S. |author2=Cameron, Debra |author3=Rosenblatt, Bill |title=Learning GNU Emacs, 2nd Edition
|publisher=O'Reilly
|location=Sebastopol, CA
|year=1996
|pages=408–409
|isbn=1-56592-152-6
|url=https://books.google.com/books?id=a_lea3-w-1kC&pg=PA408&dq=bucky+keyboard#PPA408,M1
}}</ref>

Emacs oppstod altså i et forskermiljø som forsket på [[kunstig intelligens]]. Emacs startet som et sett med [[makro]]er til TECO, og ble i begynnelsen ikke betraktet som en ny teksteditor. Disse makroene var inspirert av teksteditoren ''E'', som var blitt laget av Fred Wright ved ''Stanford Artificial Intelligence Lab'' ved [[Stanford University]]. Stallman var imponert av ''E''-editorens intuitive [[WYSIWYG]]-prinsipp (''What You See Is What You Get''), som senere har blitt standard i de fleste moderne teksteditorer og [[tekstbehandler|tekstbehandlere]].<ref name="Stallman1981"/>

Stallman besøkte Stanford AI Lab i 1972 eller 1974, og returnerte til MIT AI Lab, hvor Carl Mikkelsen hadde tilføyd en kombinert visnings- og redigeringsmodus til TECO. Ved hjelp av tastetrykkene <code>[[Control]]-R</code> ble skjermen oppdatert hver gang brukeren trykket på en tast. Stallman implementerte denne modusen på nytt, slik at den kjørte mer effektivt. Han tilføyde også en makro slik at brukeren kunne omdefinere et hvilket som helst tastetrykk for å kjøre i TECO.<ref name="Stallman1981"/>

TECO inneholdt inneholdt fasiliteter for tekstmanipulering, [[I/O]] og programmering, så nesten umiddelbart begynte mange brukere å implementere store samlinger av redigeringskommandoer, kraftfulle nok til å utføre enhver form for redigering. De mest kjente makroer var TECMAC, TMACS, MACROS, RMODE, Russ-mode og DOC.<ref name="Stallman1981"/>

TECO manglet fortsatt mange kontroll- og programmeringskonstruksjoner – deriblant navngitte [[Funksjon (programmering)|funksjoner]] og [[Variabel (programmering)|variabler]], som gjorde programmer mer lesbare og vedlikeholdbare. Derfor var TECO vanskelig å vedlikeholde. Dette var igjen en årsak til at Emacs ble implementert.<ref name="Stallman1981"/>

Utviklingen av Emacs tilføyde nye egenskaper til TECO i form av [[bibliotek (programvare)|biblioteker]] og selv-dokumentasjon, en ny lesbar programmeringsstil og nye makroer som benyttet denne stilen. De nye makroene var inspirert av mange TECO-baserte editorer, og makroene ble også skapt slik at de mest anvendte operasjoner krevde færrest tastetrykk.<ref name="Stallman1981"/>

Etter lanseringen av Emacs som en egen editor, ble TECO videreutviklet på basis av det arbeid Stallman og hans medarbeidere hadde gjort. Nye egenskaper ble tilføyd TECO, for å øke hastigheten på [[Kontrollflyt|løkker]] i [[tabell (datastruktur)|tabellsøking]] og [[S-uttrykk]] [[parsing]] eller for å muliggjøre nye former for I/O eller grensesnittoperasjoner.<ref name="Stallman1981"/>

TECO ble senere portert til MS-DOS, [[Windows 95]], [[Windows 98]], [[Windows NT]] 3.1/3.5/3.51/4.0, [[Windows 2000]], [[Windows XP]], [[OS/2]], GNU/Linux og [[OpenBSD]].<ref>[https://almy.us/teco.html Text Editor and COrector], almy.us/teco.html, mai 2017</ref>

I 1977 hadde interessen for Emacs vokst så mye at Mike McMahon ved [[SRI International]] adopterte editoren til [[DEC]]s operativsystem [[TOPS-20]] (etterfølgeren til [[TENEX]]). I 1981 var Emacs i bruk på omkring hundre steder.<ref name="Stallman1981"/>

===Fra Gosling Emacs til GNU Emacs===
[[Fil:Emacs Dired buffers.png|thumb|Redigering av flere [[Dired]]-buffere med brukerdefinerte farger i GNU Emacs.{{byline|Foto: Ferk|4. april 2009}}]]
[[Fil:Colorsyntax.png|thumb|Redigering av [[kildekode]] i [[programmeringsspråk]]et [[C (programmeringsspråk)|C]] in GNU Emacs{{byline|Foto: Ploum|7. september 2004}}]]
[[Fil:Cpp in GNU emacs.png|thumb|Redigering og kompilering av [[C++]]-kode fra GNU Emacs{{byline|Foto: Praveep|17. januar 2010}}]]
[[Fil:Screenshot emacs-geben-helloworld.png|thumb|[[Avlusing]] av et [[PHP]]-skript under GNU Emacs{{byline|Foto: Chomwitt|9. juni 2009}}]]
[[Fil:Emacs-screenshot-with-PNML.png|thumb|GNU Emacs 23.1.1 som kjører på [[GNU/Linux]].{{byline|Foto: Rp22|14. august 2010}}]]
[[Fil:GNU Emacs 23.1.1.png|thumb|Skjermskudd av GNU Emacs 23.1.1.{{byline|Foto: Emacs development team|13. august 2009}}]]
I januar 1984 begynte Stallman å arbeide med et [[fri programvare|fritt]] alternativ til den [[proprietær programvare|proprietære]] teksteditoren [[Gosling Emacs]]. Sistnevnte ble laget i 1981 av [[James Gosling]] (f. 1955) i programmeringsspråket C.<ref>{{citation
| url=https://www.gnu.org/gnu/rms-lisp.html
| title=My Lisp Experiences and the Development of GNU Emacs
| first=Richard
| last=Stallman
| authorlink = Richard M. Stallman
| date=28. oktober 2002}}</ref> I begynnelsen ble Gosling Emacs distribuert uten formelle restriksjoner.<ref>{{cite book|chapter=6. The Emacs Commune|chapter-url=https://www.oreilly.com/openbook/freedom/ch06.html|title=Free as in freedom|isbn=0-596-00287-4|author=Sam Williams|url-access=registration|url=https://archive.org/details/freeasinfreedomr00will}}</ref> I 1980 vedtok imidlertid [[Kongressen (USA)|kongressen]] i [[USA]] å innføre patentrettigheter på [[programvare]],<ref>{{cite book|chapter=9. The GNU General Public License|chapter-url=https://www.oreilly.com/openbook/freedom/ch09.html|title=Free as in freedom|isbn=0-596-00287-4|author=Sam Williams|url-access=registration|url=https://archive.org/details/freeasinfreedomr00will}}</ref> og da Gosling Emacs den 6. mai 1983 ble solgt til [[United Press International|UniPress]] opphørte den frie distribusjonen av programvaren.<ref>Jamie Zawinski: [http://archive.wikiwix.com/cache/index2.php?url=https%3A%2F%2Fwww.jwz.org%2Fdoc%2Femacs-timeline.html Emacs Timeline], wikiwix.com, 8. mars 1999, oppdatert 29.oktober 2007</ref>

Dette var igjen foranledningen til den første formelle lisensen for Emacs, som 25. februar 1989 ble til GNU General Public License (GPL). Versjon 13.8 var den første offisielle utgaven av GNU Emacs, og det første programmet som ble utgitt av det nydannede GNU-prosjektet. Den ble lansert den 20. mars 1985. Versjon 15.34 ble utgitt 7. mai 1985, og var den første versjonen med større utbredelse.<ref name="Xemacs_Internals"/>

De første versjonene av GNU Emacs benyttet [[Kommandotolk (programvare)|kommandotolken]] [[Gosling Emacs|Mocklisp]] fra Gosling Emacs. Den 15. juli 1985 ble versjon 16.56 av GNU Emacs lansert. Der var Mocklisp erstattet av en ekte [[LISP]]-kommandotolk, og dette gjorde at nesten hele koden ble omskrevet.<ref name="Xemacs_Internals"/>

GNU Emacs er skrevet i programmeringsspråket C og tilbyr Emacs Lisp (som også er implementert i C) som et utvidende programmeringsspråk.

===Utviklingen videre===
Da versjon 16.60 ble lansert den 19. september 1985, ble GNU Emacs portert til [[Unix System V]].<ref name="Xemacs_Internals"/>

Versjonen tilbød flere egenskaper enn Gosling Emacs, spesielt med Lisp som sitt utvidelsesspråk, og ganske snart erstattet den Gosling Emacs som en ''[[de facto]]'' Emacs-editor på [[Unix]]. I versjon 17.36 som ble lansert 20. desember 1985, hadde brukermanualene støtte for det [[typografi]]ske systemet [[TeX|'''T<sub>E</sub>X''']].<ref name="Xemacs_Internals"/>

Versjon 18.24 ble lansert 2. oktober 1986, og var en [[betaversjon]] og ikke offisiell versjon. Den innførte mange nyheter. Kommandoen <code>emacs -nw</code> innførte støtte for konsollapplikasjoner i [[xterm]]. GNU Emacs ble i stand til å åpne [[TCP/IP]], og innførte en [[server]]modus. Kommandoen <code>M-x disassemble</code> ble også innført.<ref name="Xemacs_Internals"/>

[[Hacker]]en [[Markus Hess]], som spionerte for [[KGB]], utnyttet en sikkerhetsfeil i [[E-post]]-subsystemet til GNU Emacs i 1986. Dette ga han urettmessig tilgang som [[superbruker]] i Unix-[[datamaskin]]er som var tilknyttet [[USAs forsvar]] via [[ARPANET]] og [[MILNET]].<ref>{{cite journal | last=Stoll | first=Clifford | author-link=Clifford Stoll | title=Stalking the wily hacker | year=1988 | journal=[[Communications of the ACM]] | volume=31 | issue=5 | pages=484–497 | doi=10.1145/42411.42412 }}</ref>

Richard Stallman har flere ganger markert seg som en motstander av [[overvåkning]], utført av regjeringer og kommersielle korporasjoner.<REF name="AutoLO-22">[https://www.youtube.com/watch?v=9c3sv30w158 Facebook is surveillance monster feeding on our personal data], Richard Stallman, Russia Today Youtube Channel.</ref><ref>{{Cite news|last=Stallman|first=Richard M.|date=14. oktober 2013|title=Stallman: How Much Surveillance Can Democracy Withstand?|work=Wired|url=https://www.wired.com/2013/10/a-necessary-evil-what-it-takes-for-democracy-to-survive-surveillance/|access-date=3. august 2020|issn=1059-1028}}</ref><ref>{{Cite news|last=Stallman|first=Richard|date=3. april 2018|title=A radical proposal to keep your personal data safe {{!}} Richard Stallman|language=en-GB|work=The Guardian|url=https://www.theguardian.com/commentisfree/2018/apr/03/facebook-abusing-data-law-privacy-big-tech-surveillance|access-date=3. august 2020|issn=0261-3077}}</ref> I henholdsvis 2013 og 2014 ga han uttrykk for støtte til [[whistleblower]]e som [[Julian Assange]] (f. 1971)<REF name="AutoLO-20">{{cite web |url=http://rt.com/news/nsa-privacy-snowden-stallman-130/ |title='Join fight for privacy now!' Stallman on Snowden & how to escape surveillance |website=RT News |date=17. juli 2013 |access-date=17. juli 2014}}</ref> og [[Edward Snowden]] (f. 1983).<REF name="AutoLO-21">{{cite web |url=http://www.livemint.com/Politics/rwwhxWH1sgb1ZdYQycTuWO/Richard-Stallman-surveillance-is-incompatible-with-democrac.html |title=Richard Stallman: surveillance is incompatible with democracy |publisher=Livemint.com |date=22. januar 2014 |access-date=27. mars 2015}}</ref>

Versjon 18.52 av GNU Emacs, som ble lansert 17. august 1988, innførte {{code|spook.el}}, et bibliotek som tilføyde enkelte «distraher [[NSA]]» nøkkelord (UNCPCJ Emergency management JITEM PEM bullion MSCJ Airplane SLIP rogue Gatt Ammonium nitrate Trafficking embassy Emergency TELINT) for hver melding man sendte over datanett.<ref name="news18">{{cite web|url=https://searchcode.com/codesearch/view/364358/|title=NEWS.18}}</ref>

Versjon 19.28 ble lansert 1. november 1994 og innførte støtte for flere rammer under vindussystemet X. VC (et nytt grensesnitt for versjonskontroll) ble innført, og det ble også innført ''font-lock'' modus og ''hexl''-modus for [[heksadesimal]] redigering.<ref name="Xemacs_Internals"/>

Versjon 19.30 ble lansert 24. november 1995. Blant nyhetene var støtte for flere rammer på [[Microsoft Windows]], menylinjen tilgjengelig på tekstbaserte [[dataterminal]]er, pakken {{code|pc-select}} emulerer vanlige tastaturkombinasjoner på Microsoft Windows og [[Macintosh]].<ref name=news19/>

Versjon 19.31 ble lansert 25. mai 1996. I denne versjonen kunne GNU Emacs åpne rammer i [[vindussystemet X]] som standard, det ble støtte for [[rullefelt]] i Windows 95 og Windows NT, og støtte for underprosesser i Windows 95. Kommandoen {{code|recover-session}} kunne gjenopprette multiple datafiler etter datahavarier, og noen av egenskapene i <code>doctor.el</code> ble fjernet for å tilpasse seg [[Communications Decency Act]] i [[USA]] (lovgivning mot [[pornografi]]).<ref name=news19/><ref name="Timeline">{{cite web|url=https://www.jwz.org/doc/emacs-timeline.html|title=Emacs Timeline}}</ref>

Versjon 20.1 ble lansert 17. september 1997 og innførte støtte for mange [[naturlige språk]].<ref name="Xemacs_Internals"/>

Versjon 21.1 ble lansert 20. oktober 2001. Blant nyhetene var støtte for fargevisning og andre egenskaper på dataterminaler, innebygd horisontal rulling, støtte for lyd, støtte for [[datamus]] med hjul, forbedret utseende av menylinjen, støtte for bilder, verktøyslinje og [[tooltip]]. Denne versjonen hadde støtte for [[Unicode]].<ref name="Xemacs_Internals"/>

Versjon 22.1 ble lansert 2. juni 2007. Blant nyhetene var støtte for [[widget|widget verktøyet]] [[GTK+]], støtte for [[dra og slipp]] på vindussystemet X, og støtte for [[programmeringsgrensesnitt]]et [[Carbon (programmeringsgrensesnitt)|Carbon]] i [[Mac OS X]] ([[bakoverkompatibilitet]] med [[Mac OS 8]] og [[Mac OS 9]]). org-mode versjon 4.67d ble også innlemmet.<ref name="versjon22.1">{{cite web|url=https://www.gnu.org/software/emacs/news/NEWS.22.1 |title=Emacs News version 22.1|last=Free Software Foundation Inc |year=2007 |accessdate=2013-12-29}}</ref>

Versjon 22.2 ble lansert 26. mars 2008. Blant nyhetene var ny støtte for [[versjonskontrollsystem]]ene [[GNU Bazaar]], [[Mercurial (programvare)|Mercurial]], [[Monotone (programvare)|Monotone]] og [[Git]]. Nye store modi var å redigere datafiler for [[Cascading Style Sheets|CSS]], [[OpenVera]], [[Verilog]] og [[BibTeX|<math>{\mathrm{B{\scriptstyle{IB}} \! T\!_{\displaystyle E} \! X}}</math>]]. Denne versjonen hadde også forbedret støtte for rulling i bildemodus.

Versjon 22.3 ble lansert 5. september 2008. Blant nyhetene var bedre støtte for GTK+, datamus, Unicode, og dra og slipp under vindussystemet X. Det ble innført et nytt system for tastaturmakroer. Mange nye modi og pakker ble innført, deriblant et grafisk brukergrensesnitt til [[GNU Debugger]], [[Python]]-modus, det matematiske verktøyet ''Calc'', og systemet ''Tramp'' (''Transparent Remote (file) Access, Multiple Protocol'') for redigering av fjerne filer.<ref name="Versjon22.3">{{cite web | url = http://www.linux-mag.com/id/1527 | title = Emacs Remote Editing with Tramp | first = Jeremy | last = Zawodny | authorlink = Jeremy Zawodny | date = 2003-12-15 | work = Linux Magazine | accessdate = 2010-02-01 | quote = ''Tramp'' [...] stands for "Transparent Remote (file) Access, Multiple Protocol." }}</ref>

Versjon 23.1 ble lansert 29. juli 2009. Blant nyhetene var bedre støtte for [[antialiasing|kantutjevnende]] fonter i vindussystemet X gjennom [[Xft]],<ref name ="Versjon 23.1">{{cite web|url=https://emacs-fu.blogspot.com/2009/07/emacs-23-is-very-near.html |title=emacs-fu: emacs 23 has been released! |publisher=Emacs-fu.blogspot.com |date=2009-07-28 |accessdate=2009-11-08}}</ref> bedre støtte for Unicode, ''Doc-view'' modus og nye pakker for å vise filer i formatene [[PDF]] og [[PostScript]], forbindelse til prosesser gjennom [[D-Bus]] (dbus), forbindelse til [[GNU Privacy Guard]] (EasyPG), nXML-modus for å redigere [[XML]]-dokumenter, Ruby-modus for redigering av programmer i programmeringsspråket [[Ruby (programmeringsspråk)|Ruby]]. Bruken av ''Carbon'' i Mac OS X, ble erstattet av det mer moderne grensesnittet [[Cocoa (API)|Cocoa]].

Versjon 23.2 ble lansert 8. mai 2010. Blant nyhetene var nye verktøy for å bruke GNU Emacs som et [[integrert utviklingsmiljø]], deriblant navigasjon over et prosjekt og automatisk generering av [[makefil]]er. Nye større modi for å redigere kildekode i [[JavaScript]]. I grafiske brukergrensesnitt, blir [[markør]]en skjult mens brukeren skriver.

Versjon 23.3 ble lansert 10. mars 2011, og inneholdt forbedret funksjonalitet for å bruke GNU Emacs i versjonskontrollsystemer.

Versjon 23.4 ble lansert 29. januar 2012, og fikset en sikkerhetsfeil.<ref name="Versjon23.4">{{cite web|url=https://lists.gnu.org/archive/html/emacs-devel/2012-01/msg00387.html |title=Security flaw in EDE; new release plans|first= Chong |last=Yidong |date=2012-01-09 |accessdate=2012-02-23}}</ref>

Versjon 24.1 ble lansert 10. juni 2012. Blant nyhetene var Emacs Lisp Package Archive (ELPA), støtte for nye fargetemaer, GTK+3 som opsjon, støtte for toveis innmatning, støtte for leksikalsk prosjektramme i Emacs Lisp.<ref name="Versjon24.1">{{cite web|url=https://lists.gnu.org/archive/html/emacs-devel/2012-06/msg00008.html |title=Emacs release candidate 24.1|first= Chong |last=Yidong |date=2012-06-01 |accessdate=2012-06-01}}</ref>

Versjon 24.3 ble lansert 10. mars 2013. I denne versjoner ble generaliserte variabler en del av kjernen i Emacs Lisp, en oppdatinger for emuleringsbiblioteket [[Common Lisp]], og en ny stor modus Python.<ref name="Versjon24.3">{{cite web|url=https://lists.gnu.org/archive/html/info-gnu-emacs/2013-03/msg00001.html |title=Emacs 24.3 released |first=Glenn | last=Morris | date=2013-03-10 | accessdate=2013-03-16}}</ref>

Versjon 24.4 ble lansert 20. oktober 2014. Denne versjonen fikk støtte for [[aksesskontrolliste]]r og digitale signaturer i Emacs Lisp-pakker. Andre nyheter var forbedret støtte for fullskjerm og flere skjermer, støtte for å lagre og gjenopprette tilstanden til rammer og vinduer, forbedret menystøtte på tekstbaserte dataterminaler, enda en innebygd nettleser ({{code|M-x eww}}), en ny modus for rektangulær merking ({{code|C-x SPC}}) og støtte for datafilvarsling.<ref name="Versjon24.4">{{cite web|url=https://lists.gnu.org/archive/html/info-gnu-emacs/2014-10/msg00002.html |title=Emacs 24.4 released |first=Glenn | last=Morris | date=2014-10-20 | accessdate=2014-10-22}}</ref>

Versjon 25.1 ble lansert 17. september 2016. Denne versjonen fikk støtte for lasting av delte og [[dynamisk lenker|dynamisk lenkede]] biblioteker, validering av [[Transport Layer Security|TLS/SSL]]-sertifikater, en ny mindre modus <code>electric-quote-mode</code> for å bruke buede sitater, støtte for tegnbretting i <code>isearch.el</code>, støtte for innbakte [[widget]]er i Emacs-buffere og nye og forbedrede fasiliteter for å innsetting av Unicode-tegn.<ref name ="Versjon25.1">{{Cite web|url=https://lists.gnu.org/archive/html/emacs-devel/2016-09/msg00451.html|title=Emacs 25.1 released|website=lists.gnu.org|access-date=2016-09-17}}</ref>

Versjon 26.1 ble lansert 28. mai 2018. Denne versjonen innførte begrenset form for [[parallellprosessering]] med Lisp-tråder, støtte for visning av linjenummer i bufferet, og dobbel buffering for å redusere flimmer i vindussystemet X. Programmet ''Flymake'' var blitt fullstendig omskrevet, og TRAMP fikk en ny forbindelsesmetode for [[Google Drive]]. Det var kommet en ny horisontal rullemetode for enkeltlinje-modus. En brukerfil for [[systemd]] var inkludert, og det var blitt støtte for 24-biters farger på dataterminaler.<ref name="Versjon26.1">{{Cite web|url=https://lists.gnu.org/archive/html/emacs-devel/2018-05/msg00765.html|title=Emacs 26.1 released|website=lists.gnu.org|access-date=2018-05-29}}</ref>

Versjon 26.2 ble lansert 12. april 2019. Emacs-moduler kunne nå bygges på utsiden av kilde-treet til GNU Emacs, og det var blitt støtte for Unicode versjon 11.0. Versjon 26.3 ble lansert 28. august 2019. Denne versjonen innførte en ny GPG-nøkkel for signatursjekking for GNU ELPA (''Emacs Lisp Package Archive'').

Versjon 27.1 ble lansert 10. august 2020. Blant nyhetene var innebygd støtte for heltall av arbitrær størrelse, tekstforming med [[HarfBuzz]], støtte for [[JSON]]-parsing, og bedre støtte for tegning av fonten ''Cairo'' (fra Macintosh). Portabel dumping benyttes i stedet for ''unexec'', og det ble støtte for [[Freedesktop.org|XDG]]-konvensjoner for initfiler. Denne versjonen tilføyde en tidlig-init initialiseringsfil. Leksikalsk binding er blitt standard, og det var nå innebygd støtte for fanefelt og fanelinje. Denne versjonen ga støtte for endring av størrelsen på og rotering av bilder uten [[ImageMagick]].

Versjon 27.2 ble lansert 25. mars 2021 og inneholdt en del feilrettinger.

Versjon 28.1 ble lansert 4. april 2022. Blant nyhetene var ''native'' kompilering av Lisp-filer, tekstforming med ''HarfBuzz'' og tegning med Cairo, støtte for loading Secure Computing filtre, forbedret visning av [[Emoji]] og Emojisekvenser, mode-spesifikke kommandoer og vising av matchende parenteser som standard.

Verson 28.2 ble lansert 12. september 2022 og inneholdt en del feilrettinger.

Selv om brukere vanligvis sendte oppdateringer og kode i Emacs Lisp til [[diskusjonsgruppe]]n <code>net.emacs</code> (omdøpt til <code>com.emacs</code> 27. januar 1987),<ref name="Xemacs_Internals"/> var deltagelsen i utviklingen av GNU Emacs relativt begrenset inntil 1999. Dette ble i oktober 1999 brukt som eksempel på en «katedral-utvikling» i boken ''[[The Cathedral and the Bazaar]]'' av [[Eric Steven Raymond]] (f. 1957). Prosjektet har senere adoptert en alment tilgjengelig [[e-postliste]] for utvikling og en anonym tilgang til [[Concurrent Versions System]] (CVS). Utviklingen fant sted i en enkel CVS-stamme frem til 26. mars 2008, da det tok i bruk [[distribuert versjonskontroll]] i versjonskontrollsystemet Git.<ref>{{cite web|url=https://savannah.gnu.org/projects/emacs|title=Re: GNU EMACS|publisher=GNU|accessdate=2014-11-16}}]</ref>

Richard Stallman er fortsatt den grunnleggende vedlikeholder av GNU Emacs, men han har trådt tilbake fra denne rollen til tider. Stefan Monnier og Chong Yidong har hatt ansvar for vedlikeholdet siden 2008.<ref>{{cite web|url=https://lists.gnu.org/archive/html/emacs-devel/2008-02/msg02140.html|title=Re: Looking for a new Emacs maintainer or team|publisher=gnu.org Mailing List|accessdate=2008-02-23}}; see also [https://www.networkworld.com/article/2350972/software/stallman-on-handing-over-gnu-emacs--its-future-and-the-importance-of-nomenclature.html "Stallman on handing over GNU Emacs, its future and the importance of nomenclature"]</ref> Den 21. september 2015 kunngjorde Monnier at han ville trekke seg tilbake som når egenskapene til Emacs 25 var frosset.<ref>{{cite web|url=https://lists.gnu.org/archive/html/emacs-devel/2015-09/msg00849.html|title=Feature freeze|website=lists.gnu.org}}</ref> Den langvarige bidragsyter John Wiegley ble ny vedlikeholder den 5. november 2015.<ref>{{cite web|url=https://www.theregister.co.uk/2015/11/05/wiegley_new_emacs_maintainer/|title=Emacs gets new maintainer as Richard Stallman signs off}}</ref>

=== Norske bidrag ===
Den [[norge|norske]] programmereren [[Erik Naggum]] (1965–2009) var en bidragsyter til GNU Emacs i nesten et tiår.<ref name="Naggum">«I have contributed to GNU Emacs just short of a decade […]» http://groups.google.com/group/comp.lang.lisp/msg/e239591cbc9eb18d</ref>

Han bidro til mange [[patch]]er til GNU Emacs fra versjon 19.26 (lansert 7. juli 1994) til versjon 20.4 (lansert 12. juli 1999).<ref name="Naggum_wiki">[https://www.emacswiki.org/emacs/ErikNaggum Erik Naggum], Emacs Wiki, sist endret 24. august 2013</ref>

Erik Naggum var en forsvarer av [[ANSI]]-standarden [[Common Lisp]], og prøvde å utvikle Emacs Lisp i retning av Common Lisp.<ref name="Naggum"/>

I denne forbindelse forfattet han  <code>hyperspec.el</code> (''Common Lisp Hyperspec''), et [[HTML]]-dokument som ga en gjengivelse av spesifikasjonen til Common Lisp.<ref>[https://www.emacswiki.org/emacs/CommonLispHyperspec Common Lisp Hyperspec], Emacs Wiki, sist endret 13. mars 2019</ref>

Like etter årtusenskiftet syslet han med planene om å lage en ''Common Lisp Emacs'' som skulle erstatte Emacs Lisp, noe som fremgår av diskusjoner på diskusjonsgruppen <code>comp.lang.lisp</code>.<ref>[https://www.emacswiki.org/emacs/CommonLispEmacs Common Lisp Emacs], Emacs Wiki, sist endret 27. september 2013</ref><ref>[https://groups.google.com/g/comp.lang.lisp/c/V7yiSIfLEis/m/HNTWt7dcN3QJ Re: CL-Emacs (was Re: Multiple LISP's?)], comp.lang.lisp, 27. september 2001, 13:58:59 GMT</ref>

I sitt innlegg <code>Re: RFC: Lisp/Scheme with less parentheses through Python-like significant indentation?</code> skrev han på <code>comp.lang.lisp</code> den 11. august 2000: «"De som ikke kjenner til Lisp er dømt til å finne det opp på nytt", er en Emacs-innstilling. Dette er et Lisp-miljø, så jeg burde kanskje si: "De som ikke kjenner til Emacs er dømt til å oppfinne det på nytt."»<ref name="Naggum"/>

En annen ting som opptok Naggum var overgangen fra [[ASCII]] til flere [[tegnsett]]. ASCII er en 7-biters kode med 128 mulige tegn. I oktober 1991 ble første versjon av [[Unicode]] lansert, som støttet 7,129 tegn. I versjon 15.0, som ble lansert i september 2022, hadde dette vokst til 161,149 tegn, som innbefattet 186 moderne og historiske [[skriftsystem]]er. [[ISO/IEC 10646|UCS-2]] som er en implementasjon av Unicode, bruker 16 biter til å fremstille tegn, og det arbeides også med UTF-32, som bruker 32 biter.

Emacs var tidlig ute med støtte for flere tegnsett, faktisk forut for Unicode. Implementasjonen i Emacs kalles ''[[MULtilingual Enhancement]]'' (MULE), og støtter minst 42 tegnsett, 53 kodesett, 128 innmatingsmetoder og 58 språk. Implementasjonen i Emacs er på mange måter mer avansert enn Unicode, og gjør det mulig å ha flerspråklige tekster i ulike språk i et og samme buffer.<ref name="aist">[http://ieeexplore.ieee.org/iel5/8375/26364/01173098.pdf?arnumber=1173098 "Open source software research activities in AIST towards secure open systems"], by Kazuhito Ohmaki, in ''Proceedings of the 7th IEEE International Symposium on High Assurance Systems Engineering'' (HASE'02), p. 37-, 2002 {{ISBN|0-7695-1769-2}}. IEEE Computer Society, Washington, D.C.</ref> MULE ble opprinnelig lansert på Nemacs, en [[japansk]] versjon av Emacs som ble lansert i 1987. Det ble deretter implementert i [[XEmacs]] og i versjon 20.1 av GNU Emacs den 17. september 1997.

Erik Naggum arbeidet på støtten for flere tegnsett i Emacs i flere år. Han sluttet etter introduksjonen av MULE, på grunn av de «semantiske kollisjoner» dette medførte i [[versjonskontrollsystem]]et CVS. I denne forbindelse laget han et «multi-byte survival kit» for brukere av Emacs 20 som ønsket å bevare adferden til tegnsettet i Emacs 19. Programvareselskapet [[Red Hat]] inkluderte dette programvareverktøyet i [[Red Hat Linux]] 5.0 «Hurricane» den 1. desember 1997.<ref name="Naggum_wiki"/>

===Versjonsnummereringen===
Tidligere versjoner av GNU Emacs var nummererte «1.x.x», der første siffer betegner versjonen av [[GNU Compiler Collection|GNU C]]. Tallet «1» ble sløyfet etter versjon 1.12 fordi man trodde at det store versjonsnummeret aldri ville forandres. Et nytt tredje versjonsnummer ble tilføyd for å representere mindre forandringer som var gjort av brukersider. Versjon 20.0 var f.eks. en ny versjon, mens versjon 20.0.1 hadde endringer som var foretatt av andre brukere.<ref>{{cite web|url=https://git.savannah.gnu.org/cgit/emacs.git/tree/etc/NEWS.1-17|title=NEWS.1-17}}</ref> I den nåværende nummereringsmodellen, brukes et tall med to komponenter for å angi en lansert versjon (f.eks. 22.1), mens utviklingsversjoner har tre komponenter. Versjon 23.0.50 var f.eks. en utviklingsversjon som til slutt ble til versjon 23.1.<ref>{{cite web|url=https://www.gnu.org/software/emacs/manual/html_node/efaq/Latest-version-of-Emacs.html#Latest-version-of-Emacs |title=GNU Emacs FAQ}}</ref>